Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1135 (2005-2006)
Innlevert: 01.09.2006
Sendt: 01.09.2006
Besvart: 08.09.2006 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil Regjeringen legge til rette for at flere aktører enn i dag kan utføre DNA-analyse, subsidiært skille ut Rettsmedisinsk Institutts (RMI) leveranse av tjenester fra instituttets forskningsvirksomhet?

Begrunnelse

Den varslede utvidelsen av politiets DNA-register vil kunne medføre store muligheter i forhold til å oppklare mer vinningskriminalitet så vel som den grove gjengkriminaliteten vi har sett den senere tid. En viktig forutsetning er imidlertid at det foreligger kapasitet til å håndtere det økende behovet for analysetjenester denne utvidelsen vil medføre. Rettsmedisinsk institutt har i dag opptil flere måneders behandlingstid på personprøver mens brukerne trenger å få utført dette på langt kortere tid, i pakt med hva som er praksis i land det er naturlig å sammenlikne oss med. Utvidelsen av DNA-registeret vil medføre behov for over 40 000 analyser, dvs. langt flere enn det RMI med dagens saksbehandlingstid og store administrasjonskostnader greier å håndtere.
Høyre er av den oppfatning at det må legges til rette for at flere aktører kan utføre denne type analysearbeid i pakt med f.eks. politiets ønske. Dette er viktig for å sikre økt kapasitet og bedre rettssikkerhet. Undertegnede er av den oppfatning at RMIs monopolstilling kan virke til skade for brukerne av deres tjenester ved at eksempelvis politiet vil måtte varetektsfengsle lenger enn nødvendig i påvente av analyseresultater og at sektorens samlede ressurser således nyttes lite effektivt i forhold til å oppklare mer kriminalitet. I tillegg er det viktig å legge til rette for flere aktører for å motvirke tendensene til faglig monopol som i verste fall kan medføre feilaktige domfellelser. Slik Høyre oppfatter det, kan flere aktører således bidra til større rettssikkerhet. Undertegnede legger til grunn at dagens regelverk for personvernhensyn og kriteriene til hva og hvem som kan bestille analysetjenester, sikrer den nødvendige kontroll med denne virksomheten slik at eventuell motstand mot å legge til rette for flere aktører reelt sett ikke kan begrunnes med fare for f.eks. tap av anonymitet mv. Et eventuelt revidert regelverk bør uansett utformes slik at det offentlige har bestilleransvaret. Det er også et selvstendig poeng å sikre nasjonal kompetanse på området, noe RMIs til dels negative holdning til f.eks. samarbeid med det private analyseinstituttet GENA kan bidra til å motvirke.
Årsaken til RMIs lange saksbehandlingstid er trolig flersidig. En reell monopolstilling sikrer ikke den nødvendige fleksibilitet. Det manglende skillet mellom leveranser av tjenester til dem som tross alt er kunder på den ene siden og forskningsvirksomheten som RMI bedriver på den annen side, bidrar til manglende tilpasningsdyktighet. Regjeringen bør som et minimum vurdere å skille ut RMIs tjenesteproduksjon med sikte på å tilby et langt mer kundevennlig tilbud i dag i form av økt kapasitet til langt lavere administrasjonskostnader. Primært bør Regjeringen sørge for at flere aktører gis mulighet til å tilby sine tjenester til politi og påtalemyndighet under forutsetning av at det etableres betryggende kontrollmekanismer.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: I dag tas DNA-prøvene ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI). Dersom DNA-analyser også i langt større grad kan brukes for å oppklare eksempelvis vinningsforbrytelser slik jeg ser for meg, er det klart behov for å utvide kapasiteten for prøvetaking og analyse.
Vi tar sikte på å fremme et lovforslag om å utvide dagens adgang til å innhente DNA-prøver og registrere DNA-profiler til bruk i strafferettspleien. Utvalgsutredningen, NOU 2005:19, som ligger til grunn for forslaget, har vært gjenstand for en bred høring og er nå til behandling i Justisdepartementet. Politidirektoratet er gitt et oppdrag om å utrede hvordan vi for framtida skal organisere og finansiere disse tjenestene. Berørte parter er trukket inn i dette arbeidet.
Jeg er opptatt av at kriminaltekniske analyser er et område der det offentlige må ta et ansvar. DNA-analyser og andre kriminaltekniske analyser blir stadig viktigere. Jeg mener økt fokus på kriminalteknikk er avgjørende for at politiet skal greie å oppklare flere saker. Politiet og påtalemyndigheten bruker i dag ulike leverandører av kriminaltekniske analyser og undersøkelser. De ulike kriminaltekniske grenene har mange særtrekk, men også mange fellestrekk. Jeg mener det er gevinster å hente ved en bedre koordinering og et tettere samarbeid. Spørsmålet er hva som gir best effekt for politiet. Samtidig står hensynet til personvern og rettssikkerhet sentralt. Jeg legger vekt på at DNA også kan brukes til å utelukke folk som er urettmessig mistenkt. Kontroll av riktigheten i analyser og kvalitetssikring i DNA-saker er vesentlige sider ved en fremtidig organisering på området. Politidirektoratet og Den rettsmedisinske kommisjonen er bedt om å vurdere disse forholdene og det vil bli utarbeidet retningslinjer på området.
Jeg har bedt om en fullstendig gjennomgang av sakskomplekset. Politidirektoratet er gitt en frist til 1. oktober og er i sluttfasen av sin utredning. Jeg kommer tilbake med nærmere redegjørelse i forbindelse med lovforslaget.