Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1136 (2005-2006)
Innlevert: 01.09.2006
Sendt: 01.09.2006
Besvart: 08.09.2006 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Porsanger og Kautokeino kommuner henvendte seg i mai d.å. til tre departementer, bl.a. Justis, og ba om faglig bistand for å kunne ivareta en rekke ofre, deres pårørende og andre i lokalsamfunnet som trenger hjelp i kjølvannet av omfattende overgrepssaker. Departementene er positive til henvendelsen, men avviser forslaget om et nasjonalt ressursteam. Det vises bl.a. til tiltak som ennå ikke er etablert.
Hva vil justisministeren gjøre for å forsikre seg om at de to kommunene faktisk får den bistanden de nå trenger?

Begrunnelse

Porsanger og Kautokeino kommuner har begge opplevd den alvorlige krisen det er for en liten kommune når det avdekkes svært omfattende overgrepssaker. I begge kommuner overgår antall hjelpetrengende personer langt det kommuner av denne størrelse har et faglig apparat til å kunne takle. Dette er bakgrunnen for at de to ordførerne i en for dem ekstremsituasjon henvender seg til statlige myndigheter for å be om statlig bistand på vegne av de mange som har behov for oppfølging for å få bearbeidet traumatiske opplevelser og komme videre.
Henvendelsen viser at ordførerne tar ansvar. Begge overgrepssakene er vel kjent fra riksmedia og har sjokkert hele det norske folk. Jeg er derfor overrasket over hvor generelle og lite imøtekommende svar de to kommunene har fått, noe som kan tyde på at departementene ikke har tatt innover seg den svært vanskelige situasjonen de to kommunene befinner seg i. I begge svarbrevene henvises det bl.a. til tiltak som ennå ikke er etablert og som i praksis derfor ikke kan være til hjelp for kommunene. Det er derfor grunn til å etterlyse mer konkret hva de tre departementene kan bidra med for å avhjelpe den akutte situasjonen.
Høyre støtter forslaget om et nasjonalt kriseteam som kan bistå kommuner som opplever slike alvorlige overgrepssaker som i Porsanger og Kautokeino. Det må være en nasjonal oppgave å sikre at barn og unge som opplever alvorlige overgrep, får samme profesjonelle oppfølging uavhengig av hvor de bor og om kommunen er liten eller stor. Små kommuner som i utgangspunktet ikke selv har forutsetninger for å mestre et hjelpebehov av slikt omfang, må kunne ha trygghet for at de skal kunne stille opp for sine innbyggere med nødvendig faglig støtte når situasjonen tilsier det. På bakgrunn av dette vil Høyre be justisministeren, barne- og likestillingsministeren og helse- og omsorgsministeren revurdere denne saken og komme til Stortinget med forslaget om etablering av et nasjonalt kriseteam slik de to finnmarksordførerne har foreslått.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis finner jeg grunn til å understreke at ivaretakelse av ofre for seksuelle overgrep og deres pårørende har høy prioritet. Når det gjelder denne konkrete saken, er det iverksatt tiltak både for å hjelpe de enkelte ofrene og tiltak av mer langsiktig karakter, der kompetanseheving og forebygging inngår som viktige bestanddeler.
Jeg har fått opplyst av barne- og likestillingsministeren at alle de involverte i de sakene som nå er anmeldt, har takket ja til bistand fra psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Det er det kommunale barnevernet som har ansvar for å gripe inn når man får kjennskap til at barn utsettes for overgrep eller på andre måter lever under forhold som kan være skadelige for deres utvikling. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Region nord og deres fagteam i regionen har tilbudt faglig støtte og hjelp til kommunen. Bufetat kan gjennom fagteamet gi kommunen tilbud og bistand også i saker som gjelder seksuelle overgrep. Videre er jeg gjort kjent med at familievernkontoret i Karasjok har tilbudt bistand. Familievernet er et lavterskeltilbud som er frivillig og gratis, og har godt kvalifiserte fagfolk med spesialutdanning i familieterapi som kan gi foreldre råd og veiledning. I tillegg er Kautokeino en av fire kommuner i region nord som nå har takket ja til opplæring i et nytt familieveiledningsprogram, som er tilbudt et utvalg kommuner i hele landet.
Når det gjelder det mer langsiktige arbeidet for å styrke kompetansen og gi bistand til det lokale hjelpeapparatet ved seksuelle overgrep, vil jeg nevne de regionale ressurssentrene for selvmordsforebygging, vold og traumatisk stress som nå er under etablering. Det er tilsatt en leder for senteret i nord som har bred kunnskap og erfaring fra arbeidet med seksuelle overgrep mot barn. Senteret åpner formelt den 29. september i år. Prosjektet "Støtte til seksuelt misbrukte barn", som ble etablert som et prosjekt for kompetanseheving nasjonalt og regionalt, er videreført inn i de regionale ressurssentrene. I region nord inngår et konsultasjonsteam som en tverrfaglig gruppe for å bistå ulike fagmiljø når det gjelder arbeidet med saker der man har mistanke om eller er i ferd med å avdekke seksuelle overgrep, vold eller omsorgssvikt mot barn. Konsultasjonsteamet består av representanter fra psykisk helsevern, somatikk, politi, barne-/familievern og andre relevante hjelpetiltak.
På nasjonalt nivå er det etablert et kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Senteret skal blant annet utvikle systematisk kunnskap om barn og unge som utsettes for fysiske eller seksuelle overgrep, samt kunnskap om tiltak og behandlingsmetoder. Denne kunnskapen vil blant annet komme hjelpeapparatet til gode gjennom de regionale ressurssentrene som etableres.
På denne bakgrunn ser jeg gode muligheter for at både ansvarlige myndigheter og barn, ungdom og foreldre, samt andre berørte, kan få støtte og hjelp i tiden framover for å kunne håndtere de vanskelige situasjonene som har oppstått spesielt i forbindelse med overgrepssakene. Jeg har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å gå inn for etablering av nok en nasjonal ressursgruppe på dette området.