Ketil Solvik-Olsen (FrP): I forbindelse med medias dekning av Regjeringens satsing på pelletskaminer ble det varslet at Regjeringen også ville innføre en ordning med vrakpant på gamle oljefyringskjeler. Ved forrige "strømkrise" i 2002/2003 var både vedovner og oljefyrer viktige alternativer i mange hus og hjem for å spare strøm.
Hvilken effekt vil en slik panteordning for oljefyrer ha for energifleksibiliteten i husholdninger og næringsliv, og hvor stor effekt i TWh anslår Regjeringen at en slik panteordning vil ha?
Begrunnelse
Ifølge en rapport fra ECON for Norsk Petroleumsinstitutt (NPI) vil bruken av fyringsolje kunne tilsvare et forbruk av kraft på 1 TWh i Midt-Norge. ECON/NPI hevder at "uten dette direkte forbruket av olje vil strømprisen i et 10-års tørrår i perioder kunne bli 25 øre høyere pr. kWh. Rapporten sammenligner også kostnadene ved å opprettholde dagens forbruk av olje med å bygge et mobilt gasskraftverk. Rapporten viser at CO2-utslippene ved et mobilt gasskraftverk blir dobbelt så høye som ved direkte bruk av olje mens NOx-utslippene blir rundt seks ganger høyere. Kostnadene for samfunnet totalt er om lag dobbelt så store ved et mobilt gasskraftverk sammenlignet med direkte bruk av olje".
I lys av dagens kraftsituasjon, nasjonalt og i Midt-Norge, skulle man tro at Regjeringen ønsket å opprettholde en størst mulig energifleksibilitet i husholdningene/næringslivet. Således fremstår det som rart om man vil fjerne oljefyrer dersom energiforbruket blir erstattet med strøm.