Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1153 (2005-2006)
Innlevert: 07.09.2006
Sendt: 07.09.2006
Besvart: 15.09.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Hva har finansministeren foretatt seg for å gjøre offentlige kreditorer mer fleksible slik Stortinget har bedt om?

Begrunnelse

I vinter behandlet Stortinget Dokument 3:5 (2005-2006) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av gjeldsordningsloven - oppfølging av Dokument nr. 3:13 (1996-97)og avga innstilling Innst. S. nr. 122 (2005-2006). I denne innstillingen uttalte komitéens flertall:

"Komiteen er svært opptatt av at enkeltpersoners pådratte gjeldsforpliktelser ikke skal oppleves å bli en livslang fattigdomsfelle, men et forhold som kan håndteres innenfor en begrenset tidsperiode. På denne bakgrunn forutsetter komiteen at Regjeringen løpende vurderer om det bør gjøres endringer i regelverk og praksis for å sikre at de overordnede målene med gjeldsordningsloven blir ivaretatt. Komiteen vil i den forbindelse særlig peke på viktigheten av at offentlige kreditorer konstruktivt bidrar til gjeldsordning når dette er hensiktsmessig. Komiteen ber Regjeringen utarbeide klare retningslinjer både for hvordan det offentlige skal forholde seg til henvendelser vedrørende gjeldssanering/gjeldsordning og for når utestående fordringer bør inngå i en gjeldsordning."

Likevel hører man stadig om nye tilfeller der eksempelvis skattefogden opptrår særdeles firkantet, og ikke går med på betalingsordning, men snarere krever tvangssalg. Dermed avskjærer man muligheten for mennesker som er villige til å gjøre opp for seg og komme tilbake til et normalt liv.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Finansdepartementet har ansvar for innkrevingen av skatte- og avgiftskrav, og for virksomheten ved Statens innkrevingssentral. Når et krav er fastsatt, foreligger det en plikt for vedkommende innkrevingsmyndighet til å reagere ved manglende betaling. Misligholdte krav skal kreves inn så langt det lar seg gjøre. Rettssikkerhets- og likebehandlingshensyn tilsier at dette utgangspunktet bare kan fravikes når sterke, særlige hensyn gjør seg gjeldende.

Disse særlige hensynene er i stor grad ivaretatt gjennom gjeldsordningsloven, som hører under Barne- og familiedepartementet. Før 1. juli 2003 var det ikke mulig å oppnå gjeldsordning etter gjeldsordningsloven dersom skatte- og avgiftsgjelden oversteg 60 prosent av skyldnerens samlede gjeld. Etter 1. juli 2003 har skatte- og avgiftskrav fullt ut vært omfattet av gjeldsordningsloven. Denne endringen har ifølge Skattedirektoratet medført at flere skyldnere med skatte- og avgiftsgjeld har fått en løsning på sitt gjeldsproblem gjennom gjeldsordningsinstituttet.

I tillegg til gjeldsordningsloven har en på skatte- og avgiftsområdet særlige ordninger for lempning av krav, herunder i form av betalingsavtale, nedsettelse og ettergivelse. Slik lempning kan være aktuelt av rimelighetshensyn eller av innfordringshensyn. Det er gitt nærmere retningslinjer for når slik lempning kan være aktuelt. Lempning av rimelighetshensyn kan være aktuelt dersom det på grunn av dødsfall, alvorlig eller langvarig sykdom, varig invaliditet og andre lignende årsaker vil virke uforholdsmessig trykkende å fastholde kravet. Videre kan krav lempes dersom regelverket for en gruppe eller enkeltstående skattytere har fått en utilsiktet virkning, og denne gjør det særlig urimelig å fastholde hele kravet. Lempning av innfordringshensyn kan være aktuelt dersom skatte- og avgiftskreditorene tilbys en delbetaling som overstiger det en kan forvente å kunne få inn ved fortsatt innkreving. For betalingsavtaler er det fast praksis at disse skal være kortvarige. Dette er nødvendig for å unngå at en gjennom skatteinnkrevingen driver kredittgivning. Videre vil det normalt stilles krav om sikkerhet for kravet.

Jeg kan ikke se at det er grunnleggende feil ved disse retningslinjene for de offentlige oppkreveres innsats. Mulige, enkeltstående tilfeller av overdreven firkantethet i forhold til retningslinjene bør skyldneren fortrinnsvis ta opp med overordnet innkrevingsmyndighet, dvs. Skattedirektoratet når det gjelder skattefogdenes virksomhet.

Likevel kan det være rom for ytterligere forbedringer i innkrevingspraksis. Etaten vurderer ulike tiltak for å gjøre situasjonen lettere for vanskeligstilte skattytere. Dette omfatter bl.a. tiltak for å forhindre at enkelte skattytere på grunn av en vanskelig livssituasjon opparbeider seg unødvendig stor skatte- og avgiftsgjeld som ødelegger deres framtid, og tiltak for å unngå at skattytere med særlige kommunikasjonsvanskeligheter overfor offentlige etater blir behandlet urimelig strengt. Jeg nevner også at et eget utvalg under Fornyings og administrasjonsdepartementet (Solberg-utvalget) gjennomgår det offentlige innkrevingsapparat med sikte på forbedringer, bl. a. når det gjelder samordning av innkrevingstiltak fra flere oppkrevere overfor samme skyldner.