Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1161 (2005-2006)
Innlevert: 08.09.2006
Sendt: 11.09.2006
Besvart: 22.09.2006 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden redegjøre nærmere for dialogen mellom departementet og rettshjelpskontoret i Oslo, beregningsgrunnlaget for kutt i statsstøtten på grunnlag av påstått uhjemlet saksbehandling ved kontoret og forvisse Stortinget om at de 400 000 kr som kontoret er lovet faktisk er utbetalt?

Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 1033, datert 13. juni 2006, hvor statsråden er av den oppfatning at følgende enstemmige merknad gitt i forbindelse med statsbudsjettet er uforpliktende og derimot åpner for å kutte i tilskuddet til rettshjelpskontoret i Oslo:

"Komiteen mener at et godt rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller skal ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Det er etter komiteens syn viktig å sørge for at rettshjelpsordningen videreutvikles for å hindre at mennesker lider rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Komiteen viser til at Oslo som hovedstad står overfor spesielle utfordringer, og viser til viktigheten av at Oslo kommunes tiltak for fri rettshjelp for å gi et godt rettshjelpstilbud i hovedstaden videreføres."

I media uttaler politisk ledelse at Oslos tilbud er "for godt" og i statsrådens svar viser man til en evalueringsrapport som visstnok "viste at en betydelig del av tiltakets virksomhet fortsatt gikk ut over rettshjelpslovens grenser". Politisk ledelse har også gjentatte ganger uttalt at det er dialog mellom departementet, kommunen og rettshjelpskontoret. Ikke minst etter at det ble kjent at rettshjelpskontoret grunnet kuttene så seg nødt til å innføre egenandeler for en periode.
Jeg konstaterer med forbauselse at en enstemmig komitémerknad basert på analyse av de spesielle utfordringene Oslo, ikke er blitt tillagt vekt overhodet. Statsråden og politisk ledelse beveger seg i denne saken på flere områder farlig nær hva som kan anses å være sannferdig, ikke minst hva angår å nytte evalueringsrapporten som grunnlag for påstanden om at kontoret beveger seg utenfor rettshjelpslovens rammer. Alle henvendelser gjort til rettshjelpskontoret registreres. Enkeltpersoner som registreres pr. spørreskjema, men f.eks. får beskjed om å henvende seg til andre av de tiltakene som statsråden viser til i sitt svar eller også andre instanser, inkluderes i dem som departementet regner for å ha fått hjelp utenfor lovens grenser. Høyre har vanskelig for å se at det er å gå utover lovens grenser å utøve et minstemål av veiledning til enkeltpersoner som henvender seg til dette tiltaket. Undertegnede er også opptatt av at dialogen som skal foreligge mellom departementets politisk ledelse og rettshjelpskontoret, blir kjent for Stortinget, ikke minst hvorvidt utbetaling av departementets lovede 400 000 kr har funnet sted, jf. departementets brev til Oslo kommune, datert 22. mai 2006.
Situasjonen er slik at dette tiltaket sannsynligvis blir nedlagt hvis staten trekker seg ut. For de svakeste av de svake i Oslo og omegn vil det være svært uheldig all den tid pågangen til dette kontoret viser at det dekker et viktig behov for mange i en svært vanskelig livssituasjon. Terskelen er for mange svært høy når det gjelder å henvende seg til private advokater som driver rettshjelpsvirksomhet, og kontoret har et svært nært samarbeid med flere av de aktørene som statsråden i sitt svarbrev trekker frem. Disse forholdene tilsier at statsråden i forbindelse med statsbudsjettet følger opp Stortingets enstemmige merknader basert på analyse av Oslos særegne utfordringer.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Som den eneste av landets kommuner, mottar Oslo kommune betydelige statlige tilskudd til drift av et kommunalt rettshjelpskontor. Som det fremkommer av mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1033, datert 19. juni 2006, har det alltid vært en forutsetning for statstilskuddet at virksomheten er tilpasset lov om fri rettshjelp. Justisdepartementet har arbeidet med en slik tilpasning i flere år, og i St.meld. nr. 25 (1999-2000) Om fri rettshjelp rapporterte departementet til Stortinget at "rettshjelpsvirksomheten ved kontoret drives nå etter de rammer som stilles i rettshjelpsloven". I Innst. S. nr. 181 (1999-2000) til St.meld. nr. 25 (1999-2000) fremkommer blant annet at det bør "stimuleres til ulike statlige støttede rettshjelpsprosjekter som er tilpasset lokalt både etter folks behov og til hvilken kompetanse som finnes på stedet. Dersom slike prosjekter skal være berettiget offentlig støtte, bør de i hovedsak drive etter rammene for rettshjelpsloven".

I 2005 bidro staten med 8,1 mill. kr, hvilket tilsvarte ca. 80 pst. av tiltakets driftsbudsjett. I 2006 har staten hittil bidratt med 6,1 mill. kr.

På bakgrunn av tvil om driften ble drevet etter forutsetningene, ba Justisdepartementet om at Oslo kommune gjennomførte en evaluering av ordningen i 2005. Evalueringsrapporten viste at en stor andel av henvendelsene faller utenfor rettshjelpslovens dekningsområde, og ca. halvparten av klientene ville ikke fått fri rettshjelp ved henvendelse til fylkesmannen. Som justisminister har jeg ansvar for å påse at vedtak fra Stortinget følges opp, jf. bl.a. Innst. S. nr. 181 (1999-2000). Jeg viser også til at Stortinget med virkning fra 1. januar 2005 vedtok å gjeninnføre egenandeler for personer med bruttoinntekt over 100 000 kr.

Etter min mening er det derfor først og fremst et kommunalt ansvar å opprettholde et tilbud om gratis juridisk bistand utover rettshjelpslovens rammer til kommunens innbyggere.

Jeg er gjort kjent med at Oslo kommune Fri Rettshjelp innførte egenandeler på tjenestene, bl.a. for å dekke opp for reduksjonen i det statlige tilskuddet, men at disse senere er tatt bort, med bakgrunn i at det er en prosess på gang for å øke tilskuddet. Det synes da som om Oslo kommune vil dekke opp egenandelen for de av kommunens innbyggere som mottar rettshjelp fra det kommunale tiltaket. Jeg nevner for øvrig at andre Oslo-advokater reagerer på denne forskjellsbehandlingen, jf. oppslag i Aftenposten Aften 20. september 2006.

Oslo kommune står fritt til selv å gi et bedre tilbud til sine innbyggere enn hva som følger av rettshjelploven, men jeg mener det ikke er riktig at dette skal skje ved statlig finansiering, særlig siden det bare kommer et fåtall av Oslos rettssøkende publikum til gode. Oslo har for øvrig også en rekke andre tilbud som ivaretar behovet til særlige utsatte grupper i samfunnet, og som Justisdepartementet støtter økonomisk, blant annet Juss-Buss, JURK og Gatejuristen.

Justisdepartementet har vært i dialog med kommunen med sikte på å komme til en løsning som gjør at tilbudet kan opprettholdes i tiden fremover og med en drift som er tilpasset rettshjelpsloven. I den sammenheng har Justisdepartementet som kjent lovet å bidra med ytterligere kr 400 000 for inneværende år, under den forutsetning at kommunen også bidrar økonomisk til å videreføre driften av dette kommunale tiltaket. Det synes nå å være avklart at kommunen vil omdisponere midler for å styrke driften av Oslo kommune Fri rettshjelp, og jeg er gjort kjent med at så snart dette er formelt besluttet, vil kommunen henvende seg hit. Det beløp som er reservert formålet vil da kunne bli utbetalt. For øvrig vil jeg for 2007 se nærmere på størrelsen på det statlige tilskuddet etter en nærmere dialog med kommunen.