Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 1033, datert 13. juni 2006, hvor statsråden er av den oppfatning at følgende enstemmige merknad gitt i forbindelse med statsbudsjettet er uforpliktende og derimot åpner for å kutte i tilskuddet til rettshjelpskontoret i Oslo:

"Komiteen mener at et godt rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller skal ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Det er etter komiteens syn viktig å sørge for at rettshjelpsordningen videreutvikles for å hindre at mennesker lider rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Komiteen viser til at Oslo som hovedstad står overfor spesielle utfordringer, og viser til viktigheten av at Oslo kommunes tiltak for fri rettshjelp for å gi et godt rettshjelpstilbud i hovedstaden videreføres."

I media uttaler politisk ledelse at Oslos tilbud er "for godt" og i statsrådens svar viser man til en evalueringsrapport som visstnok "viste at en betydelig del av tiltakets virksomhet fortsatt gikk ut over rettshjelpslovens grenser". Politisk ledelse har også gjentatte ganger uttalt at det er dialog mellom departementet, kommunen og rettshjelpskontoret. Ikke minst etter at det ble kjent at rettshjelpskontoret grunnet kuttene så seg nødt til å innføre egenandeler for en periode.
Jeg konstaterer med forbauselse at en enstemmig komitémerknad basert på analyse av de spesielle utfordringene Oslo, ikke er blitt tillagt vekt overhodet. Statsråden og politisk ledelse beveger seg i denne saken på flere områder farlig nær hva som kan anses å være sannferdig, ikke minst hva angår å nytte evalueringsrapporten som grunnlag for påstanden om at kontoret beveger seg utenfor rettshjelpslovens rammer. Alle henvendelser gjort til rettshjelpskontoret registreres. Enkeltpersoner som registreres pr. spørreskjema, men f.eks. får beskjed om å henvende seg til andre av de tiltakene som statsråden viser til i sitt svar eller også andre instanser, inkluderes i dem som departementet regner for å ha fått hjelp utenfor lovens grenser. Høyre har vanskelig for å se at det er å gå utover lovens grenser å utøve et minstemål av veiledning til enkeltpersoner som henvender seg til dette tiltaket. Undertegnede er også opptatt av at dialogen som skal foreligge mellom departementets politisk ledelse og rettshjelpskontoret, blir kjent for Stortinget, ikke minst hvorvidt utbetaling av departementets lovede 400 000 kr har funnet sted, jf. departementets brev til Oslo kommune, datert 22. mai 2006.
Situasjonen er slik at dette tiltaket sannsynligvis blir nedlagt hvis staten trekker seg ut. For de svakeste av de svake i Oslo og omegn vil det være svært uheldig all den tid pågangen til dette kontoret viser at det dekker et viktig behov for mange i en svært vanskelig livssituasjon. Terskelen er for mange svært høy når det gjelder å henvende seg til private advokater som driver rettshjelpsvirksomhet, og kontoret har et svært nært samarbeid med flere av de aktørene som statsråden i sitt svarbrev trekker frem. Disse forholdene tilsier at statsråden i forbindelse med statsbudsjettet følger opp Stortingets enstemmige merknader basert på analyse av Oslos særegne utfordringer.