Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1170 (2005-2006)
Innlevert: 12.09.2006
Sendt: 12.09.2006
Besvart: 21.09.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I NRK Dagsrevyens sending 7. september kom det frem at en pasient som ble feildiagnostisert og feilbehandlet over flere år mens hun var på psykiatrisk avdeling, ikke får pasientskadeerstatning. Dette på tross av at både helsetilsynet og sykehuset i Buskerud understreker at vedkommende har fått feil behandling.
Vil statsråden nå rydde opp i denne saken, slik at pasientens rettigheter ikke blir tilsidesatt, ut fra den begrunnelse at resurssituasjonen i helsevesenet ikke er god nok?

Begrunnelse

I NRK Dagsrevyens sending 7. september kom det frem at en pasient ble feildiagnostisert over flere år mens hun var på psykiatrisk avdeling. På tross av dette får hun ikke pasientskadeerstatning, selv om helsetilsynet og sykehuset i Buskerud understreker at vedkommende har fått manglende behandling. Begrunnelsen for avslaget var basert på at knappe ressurser hadde medført manglende behandling. Det er etter undertegnedes syn uakseptabelt at pasientens rettigheter blir tilsidesatt ut fra begrunnelsen om manglende ressurser. Undertegnede finner det urimelig at loven praktiseres på en slik måte at ressursmangel brukes som et argument for ikke å gi erstatning, og henstiller statsråden til å se på rutinene for hvordan loven praktiseres.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Som statsråd kan jeg ikke gripe inn i behandlingen av saker som Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenemnda har fått til behandling. Jeg har ikke adgang til å omgjøre det vedtaket NPE har truffet i denne saken.
Bakgrunnen for dette er at man har ønsket å skape tillit til disse organene, blant annet gjennom å sikre dem uavhengighet i forhold til skadevoldersiden. NPE og Pasientskadenemnda har derfor en uavhengig stilling i forhold til departementet og statsråden, i og med at statsråden er ansvarlig for gjennomføringen av den nasjonale helsepolitikken og for utøvelsen av statens eierskap til de regionale helseforetakene og helseforetakene, og herunder sykehusene.
I Innst. O. nr. 68 (2000-2001) til Ot.prp. nr. 31 (1998-99) Om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven), vises det til at "evalueringsutvalget har tatt opp spørsmålet om organisering av Norsk Pasientskadeerstatning og har uttalt at for at ordningen skal ha den nødvendige uavhengighet og tillit, bør det etableres et mest mulig frittstående forvaltningsorgan." Videre vises det til at departementet har sluttet seg til Evalueringsutvalgets synspunkter og mener at den nærmere organisering av Norsk Pasientskadeerstatning bør fastsettes av Kongen og at loven heller ikke bør utelukke løsninger som organisering av selskap eller stiftelse.
Det ble foreslått og vedtatt en bestemmelse i pasientskadeloven § 7 om at Kongen organiserer og fastsetter nærmere forskrifter om Norsk Pasientskadeerstatning. Forskriften § 1 fastsetter at NPE og Pasientskadenemnda er uavhengige forvaltningsorganer, og § 2 fastsetter uttrykkelig at verken styret eller departementet kan instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker.
Videre fremgår det av pasientskadeloven § 6 at det er NPE selv som er pålagt ansvaret når en pasientskade kan kreves erstattet etter pasientskadeloven. NPEs ansvar omfatter både å saksbehandle søknader, herunder å vurdere og treffe vedtak om hvorvidt pasienten har krav på erstatning etter loven, og eventuelt utbetale erstatningen. Departementet har kun myndighet overfor NPE i administrative spørsmål.
Avgjørelser som NPE har truffet, kan ikke påklages til departementet, men de kan påklages til Pasientskadenemnda, jf. pasientskadeloven § 15. Jeg er kjent med at den aktuelle saken er påklaget til pasientskadenemnda. Når saken blir behandlet i pasientskadenemnda, blir det dermed opp til nemnda å foreta en avveining mellom de ulike momenter i saken og avgjøre om vedtaket som stortingsrepresentant Harald T. Nesvik viser til, blir opprettholdt.
Pasientskadenemndas avgjørelser kan bringes inn for domstolene av den som kan kreve erstatning etter pasientskadeloven. Pasientskadenemndas uavhengige rolle overfor departementet er gjennomført også på dette stadium i saken. Departementet kan ikke bringe en avgjørelse truffet av pasientskadenemnda inn for domstolen, selv om departementet skulle mene at avgjørelsen er feil. Når fristen for å klage saken inn for domstolen er gått ut, har pasientskadenemndas vedtak samme virkning som rettskraftig dom, jf. pasientskadeloven § 18 tredje ledd. Av dette følger at departementet verken kan omgjøre eller angripe nemndas vedtak.
Når det gjelder spørsmålet om forholdet mellom erstatningsansvar og ressurssituasjonen i en aktuell helseinstitusjon på den tid en pasientskade har skjedd, er dette nærmere regulert i pasientskadeloven § 2 annet ledd som fastslår at "utilstrekkelige ressurser ikke skal medføre ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard". Anvendelsen av denne bestemmelsen i den aktuelle saken vil det nå være opp til pasientskadenemnda å vurdere.
Når det gjelder ressursene til psykiatrien generelt, har disse, som kjent, blitt styrket de senere år blant annet gjennom bevilgning under Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. Departementet har stilt særskilte krav til de regionale helseforetakene om å øke innsatsen innen psykisk helsevern i bestillerdokumentene i 2005 og 2006. Den prosentvise veksten innenfor rus og psykiatri skal være sterkere enn innsatsen innen somatikken.