Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1178 (2005-2006)
Innlevert: 14.09.2006
Sendt: 14.09.2006
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 22.09.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Året 2006 er første år av en ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2006-2015. Samtidig settes det i gang oppstart med utarbeidelse av ny slik 10-årig plan for perioden 2010-2019. Rullering av NTP er blitt en tidkrevende og byråkratisk planprosess og er blitt uført flere ganger etter at dagens ordning med NTP ble innført. Liten grad av samordning er oppnådd. Landets veikapital er derimot forfalt.
Vil statsråden ta initiativ til at arbeidet med nasjonal transportplan blir fornyet og effektivisert?

Begrunnelse

Rullering av 10 års planverk kan lett bli store byråkratiske øvelser der prosessen blir viktigere enn resultatene.
I arbeidet med Nasjonal transportplan er det åpenbare utfordringer innenfor en slik problemstilling.
Fagetatene har en dominerende stilling i oppstartsarbeid og arbeid underveis. Fra ulike hold er det pekt på at Vegdirektoratet har en for dominerende posisjon som sekretariat i planarbeidet, og at tidligere planer har avslørt åpenbare mangler når det gjelder samordnet strategi for hele samferdselssektoren til tross for et uttrykt mål om det motsatte.
Når fylkeskommuner gjennom fylkesting gir politiske innspill om prioriteringer i planprosessen og i prioriteringer knyttet til Handlingsprogram for NTPs første del, er det også samme fagmyndighet VD som gjennom sine regionale vegkontor gir anbefalinger og råd.
I forhold til et ønske om koordinering av de fire sektorene vei, jernbane, fly og sjøtransport for å utnytte sektorenes komparative fordeler, er det også en utfordring at sentrale myndigheter har liten innflytelse innenfor havneområdet. Det gjør målsettingen om samordning ekstra krevende. Gode havner med god direkte tilknytning til stamruter for ulike transportsektorer er viktig for å sikre effektiv bruk av miljøvennlig sjøtransport. For store deler av kystnorge bør jo gode havner være nasjonale tilknytningspunkt til det globale transportmønsteret.
Arbeidsprosessen med rullering av NTP der det totalt brukes 4 år er "overdemokratisert"; føringer fra sentralt hold knyttet til nasjonale stamnett innenfor transportsektorene blir utvannet og stykket opp gjennom fylkesvise og regionale prioriteringer og går foran løsninger med åpenbar og stor nasjonal samfunnsøkonomisk nytte. Også dette forholdet svekker Transportplanens mulighet til å utnytte effekten av samordning av stamnett innenfor de ulike transportsektorene, eksempelvis konsentrasjon av godstransport over lange strekninger på jernbane og konsentrasjon av persontransport/kollektivtransport på effektivt og fleksibelt veinett.
Ikke minst er det en utfordring i forbindelse med nasjonale transportplaner at effekten av sektorovergripende tiltak ikke regnes med i budsjettering verken på kort eller lang sikt, sikre veier med god kapasitet gir reduserte ulykkesutgifter og store logistikkbesparelser for næringsliv og for innbyggerne enkeltvis.
Det er også nødvendig med modernisering og utvikling av det statistiske verktøyet som er nødvendig for å sikre effektiv utbygging av samferdselsmessig infrastruktur. Det mangler i dag sammenlignbar statistikk på mange viktige områder; transportproduksjon, energibruk og miljøeffekt for ulike typer gods- og persontransport. Mange av dagens argumenter for og imot energibruk og miljøutslipp for ulike transportmiddel er basert på mangelfull eller feilaktig faktagrunnlag. Når slike forhold påvirker mål, strategi og prioritering for utbygging av nasjonal infrastruktur innen samferdsel, er det ikke bare ønskelig med fornyelse, men presserende behov for administrativ opprydning.
Endelig; dagens veiutbygging baseres på trafikkprognoser som påviselig er satt betydelig lavere enn faktisk trafikkvekst. Konsekvensen er bl.a. at nye veiparseller er underdimensjonert alt ved åpning.
Innenfor rammen av arbeid med fornyelse i offentlig sektor bør metodearbeidet med de nasjonale transportplanene fornyes, effektiviseres og kvalitetssikres. Jeg håper at fornyings- og administrasjonsministeren vil ta tak i dette arbeidet for å få mer effekt av det påbegynte arbeidet med kommende NTP.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Spørsmålet ble overført fra fornyings- og administrasjonsministeren.

Transportpolitikken skal ivareta mange og ofte motstridende mål og interesser. Transport er i seg selv et middel for verdiskaping og velferd, næringsutvikling og regional utvikling. Transportpolitikkens hovedmål er å utvikle et transportsystem med god framkommelighet, der hensyn skal tas til trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet. Transportpolitikken skal også utformes i skjæringspunktet mellom lokale, regionale og nasjonale mål og interesser.

Nasjonal transportplan inneholder en drøfting av transportpolitikken, og er en strategisk plan for utviklingen av det samlede systemet for veg, jernbane, luftfart og sjøtransport. Et viktig formål med NTP er å få en mest mulig forutsigbar og effektiv prosess knyttet til utvelgelsen av prosjekter. Utarbeidelsen av NTP er også viktig for å få en lokal forankring av de viktigste prosjekter og tiltak som foreslås gjennomført. Bidrag fra fylkeskommunene og storbyene er viktige for at det skal utvikles helhetlige løsninger på tvers av delsektorer og forvaltningsnivåer, og for at det skal skapes aksept for de prioriteringer som foreslås i transportplanen.

Evalueringer av tidligere planprosesser har vist at det er behov for å gjøre planprosessen enklere, samtidig som samspillet med den regionale planleggingen blir ivaretatt. Dette er blant annet bakgrunn for at prosessen for NTP 2010-2019 er forenklet, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Det legges fortsatt stor vekt på medvirkning i planprosessen, spesielt fra fylkeskommuner og storbyer, fordi dette gir verdifulle bidrag til planleggingen. Både planforslaget og handlingsprogram for øvrige riksveger og fiskerihavner skal til fylkespolitisk behandling. Stamnettet er et nasjonalt ansvar der endelige prioriteringer skjer i Stortinget, men der synspunkter fra regionale myndigheter skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget.

Transportetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket)og Avinor AS har en viktig rolle i planarbeidet. På bakgrunn av retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet leverer transportetatene og Avinor AS grunnlagsmateriale til departementenes arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. Det legges vekt på å styrke samspillet mellom transportformene, slik at også havnene og tilknytningene til havnene vil være godt ivaretatt gjennom planarbeidet.

Tilstanden til landets vegkapital er nær knyttet til bevilgningsnivået over statsbudsjettet til vegformål. Jeg viser til at disse lå relativt lavt i forrige fireårsperiode, da representantens parti utgjorde en del av flertallet som vedtok statsbudsjettene i tre av fire budsjettår. For 2006 ble det vedtatt en økning med 493 mill. kr i tillegg til forslaget fra regjeringen Bondevik II.