Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1193 (2005-2006)
Innlevert: 18.09.2006
Sendt: 18.09.2006
Besvart: 25.09.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): En arbeidsmarkedsbedrift opplever at en god lokal løsning stoppes av det lokale NAV-kontoret, fordi løsningen ikke er i tråd med regelverket. En "bruker" trenger fagbrev for å kunne bli sveiser, men nektes å prøve yrket internt i arbeidsmarkedsbedriften før han kan begynne en kostbar opplæring. Arbeidsmarkedsbedriften er redd samarbeidet med næringslivet ødelegges dersom de må sende vedkommende ut i en vanlig bedrift for å teste ut et yrke som krever kompetanse på forhånd.
Burde arbeidsmarkedsbedriften kunne teste "brukeren" internt før han påspanderes et kostbart kurs?

Begrunnelse

En arbeidsmarkedsbedrift har en "bruker" som ønsker å bli sveiser, og som vurderes som motivert og egnet for jobben. Vedkommende har dog ingen tidligere sveiseerfaring, men kan få tilbud om å ta sveisekurs, til en kostnad på over 100 000 kr. Arbeidsmarkedsbedriften ønsker dog først å la vedkommende prøve seg litt i sveiseyrket for å se om dette er riktig tiltak for denne "brukeren", slik at pengene ikke er bortkastet ved at brukeren i etterkant finner ut at sveising ikke var rett for ham likevel.
Arbeidsmarkedsbedriften har kapasitet for å ha "bruker" på sveisepraksis i en intern avdeling før vedkommende påbegynner kurs. I stedet blir de pålagt av det lokale NAV-kontoret å sende "brukeren" ut i arbeid hos en vanlig bedrift. Dette vegrer arbeidsmarkedsbedriften seg for, fordi de frykter det kan ødelegge samarbeidet med det lokale næringslivet. "Brukeren" har ingen erfaring med sveising, og vil således ikke kunne jobbe selvstendig eller gjøre noe sertifisert arbeid.
Dermed vil han ikke fremstå som en ressurs for bedriften.
Jeg er innforstått med at man ønsker at personer på arbeidsmarkedstiltak ikke skal plasseres i "beskyttede" jobber i en arbeidsmarkedsbedrift. Samtidig burde det være mulig for arbeidsmarkedsbedriften å kartlegge brukeren internt i korte perioder i de tilfeller hvor vedkommende trenger fagbrev/kurs for å kunne gjøre kvalifisert arbeid ute i vanlige bedrifter.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring påpekt behovet for en målrettet politikk med satsing på flere tiltak for å hjelpe arbeidssøkere til å få arbeid gjennom en videreføring av arbeidslinjen. Jeg deler derfor Solvik-Olsens oppfatning om at god avklaring er viktig for å hjelpe arbeidssøkeren over i varig, ordinært arbeid.
Regjeringens forslag for å bedre inkluderingen av personer som har falt ut eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet, vil legges frem for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) og i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering. Videre er etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning et av hovedgrepene i Regjeringens arbeid med å utvikle en ny arbeids- og velferdspolitikk.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et overordnet ansvar for gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Med bakgrunn i at forvaltningen av arbeidsmarkedspolitikken er delegert til Arbeids- og velferdsetaten, er det etaten som må vurdere den enkelte sak. I mange tilfeller vil det være behov for at en arbeidssøker gjennomgår et avklaringstiltak for å kartlegge og prøve ut den enkeltes arbeidsevne for å få klarlagt eventuelle behov for kvalifisering, arbeidspraksis eller andre tiltak som kan bidra til at tiltaksdeltakeren får arbeid. Arbeids- og velferdsetaten kan kjøpe avklaringstjenester hos arbeidsmarkedsbedrifter eller andre tiltaksleverandører. I andre tilfeller kan etaten ha kommet til at avklaring ikke er like nødvendig.
Det er ingenting i regelverket som bestemmer hvilken løsning som man skal velge for den enkelte bruker. Regelverket er derfor ikke til hinder for utprøving av brukere innenfor arbeidsmarkedsbedriftene. Regelverket åpner for at utprøving og arbeidspraksis, bl.a. i forbindelse med valg av kurs eller utdanning og yrkesvalg, kan skje både innenfor skjermede virksomheter og innenfor ordinært arbeidsliv. Hva som i det enkelte tilfelle er mest hensiktsmessig, vil bl.a. avhenge av personens ressurser, samt av hvilken form for arbeidspraksis som man antar vil gi en mest mulig realistisk utprøving og avklaring av yrkesønsker.
Det er derfor vanskelig for meg å ha en klar formening om hva som ville være den beste løsningen i denne konkrete saken. Hvilken type avklaring eller utprøving som anses som nødvendig og hensiktsmessig, vil det være opp til det enkelte lokalkontor å avgjøre på skjønnsmessig basis.