Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:6 (2006-2007)
Innlevert: 03.10.2006
Sendt: 04.10.2006
Besvart: 09.10.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I henvendelse fra pårørende kommer det frem at en pasient i Norge må dra til Tyskland for å få behandling med Avestin for eggstokkreft.
Vil statsråden sørge for at Nasjonalt kunnskapssenter snarest tar tak i Avestin for vurdering som behandlingsmetode for norske pasienter med eggstokkreft?

Begrunnelse

Kreftpasienter har nok utfordringer om ikke de også må kjempe for å få behandling som kan gjøre dem friske, lindre smerter og/eller forlenge livet. Mange pasienter som må reise til utlandet for behandling og betale for dette selv, opplever en slik situasjon som svært belastende. Ifølge pårørende brukes Avestin mot tarmkreft på Ullevål Universitetssykehus. Det trengs informasjon om hvilken effekt denne medisinen har, slik at norske sykehus ut fra en faglig vurdering kan avgjøre om den skal tilbys som behandling i Norge, og for hvilke diagnosegrupper. En tilsvarende undersøkelse er gjort med Herceptin, en medisin mot brystkreft. Undersøkelsen viste at Herceptin halverer risiko for tidlig tilbakefall av brystkreft, og er også helseøkonomisk lønnsomt.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Kreftsykdom utgjør en stor belastning for den enkelte, de pårørende og for samfunnet. Regjeringen ønsker å legge til rette for at helsetjenesten skal tilby behandling av høy faglig kvalitet uavhengig av den enkeltes økonomi og bosted. Jeg har forståelse for at pasienter som er alvorlig syke ønsker å benytte alle de muligheter som er tilgjengelige for å søke behandling, også i utlandet.
Det finnes mange nye medikamenter tilgjengelige for kreftbehandling på verdensmarkedet. Disse kan ha dokumentert effekt på enkelte kreftformer, i noen tilfeller kun på enkelte faser av kreftformer. Mange av disse kan også ha svært alvorlige bivirkninger ved uforsvarlig bruk. Nye medikamenter lanseres hele tiden og derfor er det viktig at myndighetene har gode systemer for å håndtere og vurdere nye behandlingsmåter på en rask og forsvarlig måte. Ikke minst er det viktig å gjøre riktige prioriteringer, slik at man bruker ressursene på de medikamentene og behandlingsmetodene som gir god effekt.
Som helseminister må jeg forholde meg til de vurderingene som blir gjort av fagmiljøene når det gjelder effekten av ulike behandlingsformer. I tillegg har vi lagt føringer i pasientrettighetsloven bl.a. om at behandlingsopplegg skal ha dokumentert effekt for å bli finansiert i de offentlige helsetjenestene.
En behandlingsform anses å være etablert først når det foreligger vitenskapelig dokumentasjon på effekten. Ifølge det europeiske legemiddelverket har Avastin pr. i dag kun markedsføringstillatelse for tarmkreft i kombinasjon med andre preparater (5-fluoracil eller irinotecan som førstelinjebehandling), men ikke for eggstokkreft.
Den standardbehandlingen for eggstokkreft som det er enighet om blant fagmiljøene i Norge, er radikal kirurgi i kombinasjon med cellegiftbehandling. Det foreligger noen små studier som viser at Avastin kan ha effekt på kreftsvulsten ved eggstokkreft. Funnene i disse studiene er imidlertid etter fagmiljøenes vurdering ikke tilstrekkelig solide for å tilråde Avastin som del av standard behandling for denne typen pasienter.
Sosial- og helsedirektoratet melder til meg at Norge vil delta i en stor forskningsstudie på eggstokkreft i regi av europeiske og amerikanske forskningsmiljø. Denne studien vil blant annet undersøke hvorvidt Avastin kan ha effekt på overlevelse som supplement til standard behandling av eggstokkreft. På bakgrunn av resultater fra denne og andre studier kan helsetjenestene ha et svært sikkert kunnskapsgrunnlag for å gå videre med en vurdering om dette skal tilbys som et offentlig tilbud til denne typen pasienter.
På denne bakgrunn er det for tidlig nå å be Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om å foreta vurderinger av Avastin både medisinsk og helseøkonomisk.