Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:17 (2006-2007)
Innlevert: 03.10.2006
Sendt: 04.10.2006
Besvart: 10.10.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): I Lignings-ABC defineres arbeidsgivers dekning av personlige kort for trening i helsestudio og treningssenter som "velferdstiltak i arbeidsforhold".
Hvor stort er det totale provenyet staten tar inn i forbindelse med skattlegging av slike velferdstiltak, inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det er sentralt i et effektivt skattesystem at skattepliktig inntekt samsvarer med faktisk inntekt. Alle økonomiske fordeler fra arbeidsgiver til arbeidstaker bør da skattlegges som arbeidsinntekt.

Dette gjelder uavhengig av om det dreier seg om naturalytelser eller kontante ytelser. Skattefritak for enkelte typer naturalytelser i arbeidsforhold vil gi incentiver til skattemessig tilpasning i valg av avlønningsform. Dette kan for eksempel skje ved at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om at arbeidsgiver finansierer et treningskort i stedet for at det gis en lønnsøkning. Som en konsekvens vil man da kunne oppleve en uthuling av skattegrunnlaget. Dette vil stride mot målsettingen om brede skattegrunnlag og lave satser som er nødvendig for å skape et enkelt og effektivt skattesystem.

Det finnes likevel enkelte naturalytelser som er gjort skattefrie, enten de er rimelige velferdstiltak for bedriftens ansatte samlet, eller spesielle tilleggsgoder til den enkelte. Rimelige velferdstiltak vil typisk være ytelser av sosial eller velferdsmessig art, med grunnlag i en bedrifts ønske om å skape trivsel på og i tilknytning til arbeidsplassen, og å øke fellesskapsfølelsen blant de ansatte. Eksempelvis kan et felles treningsopplegg i regi av arbeidsgiver klassifiseres som rimelig velferdstiltak, men det er fordi formålet favner videre enn den individuelle treningen. Personlig medlemskap på helsestudio, treningssenter mv. anses ikke som et rimelig velferdstiltak i skattelovens forstand.

Det er uklart hva representant Tybring-Gjedde etterlyser når han ber om provenyet fra skattelegging av velferdstiltak i arbeidsforhold. Skatteloven definerer kun de velferdstiltakene som er skattefrie, herunder enkelte velferdstiltak som felles treningsopplegg. Det er opplagt ikke noe proveny knyttet til disse velferdstiltakene pr. i dag siden de er skattefrie. Alle andre fordeler vunnet i arbeidsforholdet som faller utenfor denne definisjonen, er pr. definisjon ikke rimelige velferdstiltak i skattelovens forstand. Disse er skattepliktige i sin helhet med mindre det er gitt unntak fra skatteplikten i andre deler av skatteloven. For å kunne anslå provenyet knyttet til skattlegging av slike fordeler, må derfor departementet ha en nærmere beskrivelse av hvilke fordeler/naturalytelser som skal betraktes som såkalte "skattepliktige velferdstiltak".

Jeg vil også peke på at det kan være svært vanskelig å anslå det isolerte provenyet knyttet til skattleggingen av enkelte naturalytelser. Ofte vil slike anslag kreve utvalgsundersøkelser eller lignende. Det gjelder bl.a. provenyet knyttet til arbeidsgiverbetalt trening på helsestudio. Årsaken til dette er at det skattepliktige beløpet, eller fordelen, skal innrapporteres på en samlepost for trekkpliktige naturalytelser i lønns- og trekkoppgaveregisteret. Det er ikke mulig å skille ut det skattepliktige beløpet knyttet til enkelte naturalytelser på denne posten.