Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:23 (2006-2007)
Innlevert: 05.10.2006
Sendt: 05.10.2006
Besvart: 11.10.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det er et mål å redusere sykefraværet. For å oppnå dette må bl.a. langtidssykemeldte følges opp på en god måte og tidlig gis tilbud om attføring eller lignende. Særlig er dette viktig når det er klart at arbeidstakeren ikke kan returnere til sitt tidligere arbeid. I et konkret tilfelle ble en langtidssykemeldt nektet arbeidsmarkedstiltakets avklaring før arbeidsforholdet var avsluttet. NAV-arbeid begrunnet dette ved å henvise til begrensninger i regelverket.
Mener statsråden dette er riktig regelfortolkning, og bør reglene ev. endres?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: For å stimulere til økt yrkesdeltakelse og forhindre lange passive stønadsforløp, er det de siste årene iverksatt flere omfattende endringer i regelverket og innrettingen av de helserelaterte ytelsene. Formålet med endringene har vært å foreta en dreining fra passive ytelser, som sykepenger og rehabiliteringspenger, til aktive tiltak som yrkesrettet attføring. Av bl.a. denne grunn ble det i 2004 innført en aktivitetsplikt for alle sykmeldte. For å få rett til sykepenger skal vedkommende så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Jeg er derfor helt enig med stortingsrepresentant Ropstad i at det er et viktig mål å følge opp langtidssykemeldte.

For å understøtte attføringens viktige rolle, er tiltaksnivået under attføringstiltakene økt de siste åra. Regjeringen følger også opp dette i forslaget til statsbudsjett for neste år, og har foreslått en ytterligere styrking av tiltaksplassene for yrkeshemmede.

Den store tilstrømmingen av personer registrert som yrkeshemmede i Aetat/Arbeids- og velferdsetaten de siste årene har dermed delvis sammenheng med et politisk ønske om at flere skal få mulighet til å delta i arbeidslivet.

Hovedansvaret for sykmeldte arbeidstakere ligger hos arbeidsgivere. Arbeidsgiver skal legge arbeidsforholdene til rette for en arbeidstaker som har fått sin arbeidsevne redusert. Dersom bedriftsinterne virkemidler ikke fører fram, skal det så tidlig som mulig vurderes om yrkesrettet attføring bør prøves. Samtidig må virkemidlene fra det offentlige balanseres mot arbeidsgivers ansvar på en slik måte at det ikke forrykker det arbeid og de løsninger som er mulige på den enkelte arbeidsplass.

Med tanke på det konkrete arbeidsmarkedstiltaket, Avklaring, fremgår det av forskriften for dette tiltaket at målgruppen er yrkeshemmede med et ikke avklart behov for arbeidsmarkedstiltak. Forskriften skiller ikke mellom personer i eller utenfor eksisterende arbeidsforhold, men det stilles som generelt krav at de må være tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som arbeidssøkere. Det avgjørende i det tilfellet stortingsrepresentant Ropstad tar opp, er derfor om den langtidssykemeldte er registrert som yrkeshemmet eller ikke.

Regjeringen gjennomgår regelverket knyttet til tiltak og inntektssikringsordninger. Dette og en rekke andre beslektede spørsmål vil Regjeringen gi en omtale av i den bebudede stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som legges frem for Stortinget i høst.