Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:24 (2006-2007)
Innlevert: 05.10.2006
Sendt: 05.10.2006
Besvart: 13.10.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Tributyltinn- (TBT) og trifenyltinnholdige (TFT) sedimenter fra norske havner deponeres i dag mer eller mindre i åpen sedimenter på havbunnen. Opprydding i mange havner må anses for gode miljøprosjekt. Men hvordan deponering av TBT, TFT, DBT og MBT påvirker havmiljøet i nærheten av deponier kan ikke sies å være tilfredsstillende dokumentert. Dette viser statsråden til i sitt svar til Holten Hjemdal 4. juli 2006.
Vil statsråden ta initiativ til å vurdere disse stoffenes påvirkning på havmiljøet før nye deponier etableres?

Begrunnelse

TBT, TFT, DBT og MBT finnes i havbunnen i de fleste norske og europeiske havner. Sammen med andre metaller og gifter kan de utgjøre en alvorlig miljøtrussel. Spesielt i havner hvor sedimentene kan bli oppvirvlet av passerende skip. På sikt bør mange av disse havnene ryddes opp. Men de opptatte sedimentene må også deponeres på en forsvarlig måte.
Miljøstatus Norge sier følgende om TBT, sitatet er innkortet:

"Tinnorganiske forbindelser resulterer derfor hovedsakelig i vannforurensningsproblemer. TBT binder seg lett til partikler og akkumuleres i sedimentene."

"TBT og TFT er klassifisert som miljøskadelige og er meget giftige for vannlevende organismer. Stoffene er også veldig giftige for varmblodige dyr. I tillegg kan de forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet fordi de er tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismer."

"TBT medfører imposex hos snegler. Imposex er dannelse av mannlig kjønnsorgan hos hunnsnegler, noe som sannsynligvis skyldes endrede nivåer av kjønnshormoner. Utviklingen skjer gradvis og kan til slutt medføre sterilitet."

"TBT kan brytes ned i naturen til dibutyl- og monotinnforbindelser. Slike forbindelser brukes også som tilsetningsstoffer i ulike produkter. Effekter av disse forbindelsene er ikke like godt dokumentert som effekter av TBT og TFT. Forbindelsene antas å være giftige for vannlevende organismer."

"TBT og TFT er klassifisert som giftige for mennesker. TBT kan gi alvorlige helseskader ved lengre tids påvirkning."

Til tross for dette deponeres TBT-holdige sedimenter både i nærheten av badeplasser og i nærheten av næringsmiddelbedrifter. Det deponeres også i mer eller mindre åpne deponier på havbunnen. Oppryddingen i Oslo havn er påbegynt, med deponi ved Malmøykalven. Malmøykalven ligger ikke langt fra badeplasser brukt av lokalbefolkningen på Nesodden. Et lignende prosjekt er tenkt igangsatt på Myre i Vesterålen. På Myre er deponiet tenkt lagt i tidevannssonen i havna, rett ved siden av en næringsmiddelbedrift.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Gamle forurensninger fra tidligere tiders aktiviteter ligger avleiret i sjøbunnen mange steder i havner og fjorder langs kysten vår. Disse forurensningene utgjør en trussel mot livet i sjøen, og ligger de fleste steder utildekket og tilgjengelig for opptak i fisk og planter. Forurensningene spres også flere steder gjennom oppvirvling fra båttrafikken i fjorden eller havnen.

Blant de miljøgiftene som finnes i sjøbunnen, særlig i tilknytning til skipsverft, marinaer og havner, er tributyltinn- (TBT) og trifenyltinnforbindelser (TFT). Dette er kunstig fremstilte tinnorganiske forbindelser. Stoffene er tungt nedbrytbare og kan akkumuleres i organismer. De er svært giftige for mange vannlevende organismer, og er klassifisert som miljøskadelige og giftige for mennesker. Stoffene har tidligere blitt benyttet i bunnstoff til båter, men dette er nå forbudt.

Jeg har gitt høy prioritet til arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn. I høst legger Miljøverndepartementet frem en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn i forbindelse med stortingsmeldingen om helse- og miljøfarlige kjemikalier. TBT og lignende stoffer er blant de høyest prioriterte miljøgiftene i dette arbeidet. Fokus er rettet mot både å fremskaffe kunnskap om stoffene, og å fjerne TBT som ligger avleiret i sjøbunnen.

Innholdet av TBT i sjøbunnen er kartlagt i et eget undersøkelsesprogram og gjennom havneundersøkelser og mudringsoperasjoner. Statens forurensningstilsyn arbeider for tiden også med et prosjekt for å få frem kunnskap om utvasking og transport av TBT fra sjønære deponier. Rapport fra prosjektet skal foreligge i år.

Etablering av deponi for forurensede masser fra sjøbunnen krever tillatelse i henhold til forurensningsloven. Før slike tillatelser gis, gjøres det alltid en vurdering av forurensningssituasjonen på stedet og muligheten for spredning av forurensning når massene tas opp og legges ned, samt muligheten for spredning fra selve deponiet over tid. Før en mudringsoperasjon settes i gang, tas det prøver av bunnmassene for å fastslå hvor forurensede de er, og med hvilke stoffer. Hvorvidt det finnes TBT i bunnmassene, og med hvilke konsentrasjoner, vil derfor som regel være kartlagt på forhånd.

Når det gis tillatelse til å deponere forurensede masser i sjø, stilles det krav til tiltakshaver for å unngå spredning av forurensning, både under etableringen av deponiet og i tiden etter at deponier er anlagt. Hensynet til vannlevende organismer rundt deponiet og faren for utlekking av forurensning blir alltid vurdert. Tillatelse vil kun bli gitt i de tilfeller der det er vurdert å være helse- og miljømessig forsvarlig.