Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:29 (2006-2007)
Innlevert: 05.10.2006
Sendt: 06.10.2006
Besvart: 13.10.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): Rundt 250 småkraftprosjekter med en samlet produksjonskapasitet på ca. 3 TWh står nå i behandlingskø hos NVE. Ifølge oppslag i Aftenposten den 4. oktober er behandlingstiden for disse prosjektene inntil 5 år. Både Småkraftforeninga og Småkraft AS skisserer nå en løsning der de mener kommunene bør delegeres økt myndighet til å avgjøre tillatelser om utbygging av småkraftverk for å korte ned køen. Senterpartiet forsvarer varmt økt lokal selvråderett.
Av disse grunner støtter vel statsråden småkraftinteressentenes forslag?

Begrunnelse

Den innenlandske kraftbalansen er blitt meget stram selv i et normalår for nedbør. Forsyningssituasjonen i Norge til vinteren er for øyeblikket svært usikker og i avgjørende grad avhengig av tilsiget til de norske og nordiske kraftmagasinene de nærmeste ukene.
Lav fyllingsgrad i kraftmagasiner pr. dags dato, i forhold til det normale for årstiden, tilsier en meget anstrengt forsyningssituasjon til vinteren i Norge. Denne situasjonen må ikke forbli permanent fremover.
På relativt kort sikt må det derfor realiseres ny kraftproduksjon i Norge. I så måte er utbygging av småkraftverk en høyst interessant strategi for å oppnå en styrket nasjonal kraftbalanse og økt produksjonskapasitet.
Utbygging av et stort antall småkraftverk kan skje innenfor en relativt kort tidshorisont. Under ett år etter av tillatelse til utbygging av et småkraftverk foreligger, kan innmatingen på nettet starte opp.
NVE har beregnet et teoretisk potensial for mikro-, mini- og småkraftverk i Norge på nærmere 25 TWh. Inntil 10 TWh av dette potensial kan sannsynligvis realiseres innenfor en relativt kort tidshorisont dersom saksbehandlingen ikke tar for lang tid.
I så måte er 5 års behandlingstid fullstendig uakseptabelt. Utbygging av mindre vannkraftverk kan i sum bidra til en betydelig styrket kraftbalanse og dermed økt forsyningssikkerhet i det norske og nordiske kraftmarkedet.
Nasjonal og regional kraftbalanse er etter mitt syn viktig å etterstrebe siden det finnes betydelige flaskehalser i overføringskapasiteten regionalt, samt at kraftutveksling med utlandet har begrenset kapasitet.
Det er derfor primært viktig å oppnå en nasjonal og regional kraftbalanse som ikke er kritisk påvirket av flaskehalser i det eksisterende nettet.
Tiltak som er raskt realiserbare, som utbygging av småkraftverk, bør derfor få en meget høy prioritet.
Det er derfor å håpe at statsråden ikke er korrekt gjengitt i Aftenposten den 4. oktober, der det fremgår at statsråden ikke vil overlate flere saker til kommunene for å unngå den uakseptabelt lange behandlingskøen på inntil fem år for småkraftverk hos NVE.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Vannressursloven legger til grunn at tiltak som ikke vil være nevneverdig til skade eller ulempe for allmenne interesser, skal unntas fra konsesjonsplikt. Konsesjonspliktvurderingen foretas av NVE. Prosjektene som ikke er konsesjonspliktige, behandles i kommunene som byggesak etter plan- og bygningsloven. I perioden 2001 til 2005 ble om lag 300 prosjekter med samlet produksjonskapasitet på om lag 370 GWh/år vurdert å ikke være konsesjonspliktige.
Dersom tiltaket kan være nevneverdig til skade eller ulempe for allmenne interesser er det konsesjonspliktig etter vannressursloven. NVE har myndighet til å konsesjonsbehandle kraftverk inntil 10 MW. I perioden 2001 til 2005 gav NVE konsesjon til om lag 100 prosjekter med samlet produksjonskapasitet på knapt 1100 GWh/år. Det har vært en betydelig økning gjennom perioden. I 2005 gav NVE konsesjon til ca. 40 prosjekter med produksjonskapasitet på om lag 450 GWh/år.
Prosessen fra melding til ferdig søknad er dynamisk, og NVEs veiledning er ofte avgjørende for hvordan tiltakshaveren velger å utforme prosjektet. Det er også et betydelig antall prosjekter som blir justert i forhold til søknaden. NVE setter for eksempel vilkår om minstevannføring eller andre avbøtende tiltak som flytting av inntak eller utløp, av hensyn til landskapstilpasning og biologisk mangfold. Dette har avgjørende betydning for hvilke miljøvirkninger eller andre konflikter som småkraftutbyggingen medfører. For å vurdere hvordan slike tiltak best kan utføres med minst mulig reduksjon av kraftproduksjonen, kreves bred kompetanse og erfaring innen hydrologi, miljø, landskapsestetikk, sikkerhet og energiforhold. Det ville være svært ressurskrevende om alle berørte kommuner skulle inneha en tilsvarende kompetanse for å sikre en forsvarlig saksbehandling av de prosjektene som kan ha betydelige virkninger for allmenne eller private interesser.
Inngrep i vassdrag kan få vesentlige virkninger. Dette tilsier at inngrep vurderes i et helhetlig perspektiv og ikke avgrenset av kommunegrensene til tiltakskommunen. Konsesjonsbehandlingen fremmer likebehandling på tvers av kommunegrensene og sikrer at hensynet til den totalt sett mest gunstige ressursutnyttelse blir vurdert. Kommunenes selvråderett er ivaretatt ved at disse er viktige aktører også i forhold til konsesjonspliktige tiltak som en sentral høringsinstans under konsesjonsbehandlingen.
NVE har nå rundt 90 søknader om konsesjon for små vannkraftverk til kvalitetssikring, og ytterligere ca. 150 søknader til behandling. Av disse er rundt 12 pst. mikro- og minikraftverk. Det stemmer ikke at den gjennomsnittlige behandlingstiden for disse er 5 år. Det NVE har antydet, er at med dagens fremdrift og kapasitet på saksbehandling vil det kunne ta inntil 5 år før alle disse prosjektene er ferdigbehandlet.
NVE har det siste året gjennomført flere tiltak for å forenkle og effektivisere konsesjonsprosessen for små vannkraftverk, blant annet gjennom utlegging av veiledningsmateriell og søknadsmaler på Internett. Den interne saksbehandlingen er gjenstand for stadig effektivisering. I statsbudsjettet for 2007 er det forutsatt at NVE skal prioritere konsesjonsbehandling og arbeid knyttet opp mot forsyningssikkerhet.
Regjeringen har lagt opp til en strategi for å styrke koordineringen av utbygging av småkraftverk gjennom at fylkeskommunene utarbeider fylkesvise planer. Planene skal kartlegge og systematisere miljøverdier og vil inngå i grunnlaget for konsesjonsbehandlingen. Departementet har i disse dager ute på høring et forslag til faglige retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for utbygging av småkraftverk. Retningslinjene skal benyttes av NVE i konsesjonsbehandlingen også der det ikke foreligger fylkesplan. Målet er å styrke beslutningsgrunnlaget og gjøre prosessene mer forutsigbare for både tiltakshaver og kommunene. Klarere kommunikasjon til potensielle utbyggere om hvilke hensyn som vektlegges av konsesjonsmyndigheten, forventes på sikt å redusere behovet for veiledning fra NVE overfor den enkelte tiltakshaver, og bidra til at det er de mindre konfliktfylte prosjektene som blir konsesjonssøkt.
Det teoretiske potensialet på 25 TWh fra små vannkraftverk som stortingsrepresentant Andersen viser til, er beregnet på bakgrunn av en GIS kartlegging som ikke tar hensyn til verken miljøvirkninger, brukerkonflikter, eiendomsforhold, nettilknytning eller kapasitetsbegrensninger i nettet. Dette er derfor et for høyt anslag på hvor stor energiproduksjon denne typen kraftverk totalt sett kan forventes å bidra med. Dette endrer selvsagt ikke det faktum at et hvert bidrag til å bedre kraftbalansen er svært verdifullt.
Regjeringen ønsker å fremme økt utbygging av små vannkraftverk. Det er viktig at dette skjer på en forsvarlig måte som sikrer at naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier ikke går tapt. Jeg mener vannressurslovens system for konsesjonspliktvurdering gir rett avgrensning mellom sentral konsesjonsbehandling og kommunal planbehandling. Dette sikrer at det er tiltakets konfliktpotensial som avgjør om det foretas en nærmere vurdering av allmenne interesser fra sentralt hold, eller om avgjørelsen tas alene ut fra en avveining av lokale interesser. Som nevnt er det et betydelig antall prosjekter som gis fritak fra konsesjonsbehandling og avgjøres ved kommunal planbehandling alene. Jeg har ingen planer om å endre vannressurslovens konsesjonssystem.