Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:33 (2006-2007)
Innlevert: 06.10.2006
Sendt: 09.10.2006
Besvart: 13.10.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Den alternative fordelingsmetoden er en metode for å unngå dobbeltbeskatning av lønnsmottakere og pensjonister på lønn og pensjon fra et annet nordisk land. Likevel forekommer i realiteten dobbeltbeskatning gjennom gjeldsrentefordelingen, som ofte ikke stemmer med underliggende realiteter.
Vil finansministeren påse at regelverket utbedres slik at dette for fremtiden ikke skjer?

Begrunnelse

Den alternative fordelingsmetoden er en metode for å unngå dobbeltbeskatning på lønn og pensjon fra et annet nordisk land. Norske myndigheters praktisering av metoden fører likevel i mange tilfeller til dobbeltbeskatning, ettersom gjeldsrenter fordeles forholdsmessig mellom Norge og utlandet etter hvor nettoinntekten er tilordnet. Denne fordelingen svarer ofte ikke til de underliggende realiteter, og medfører derfor at skatteyter dobbeltbeskattes. Dette er for øvrig omtalt i høringsnotat fra Finansdepartementet om unngåelse av internasjonal dobbeltbeskatning, datert 29. mars 2006 (ref: 04/1144 SL EL/rla), side 29.
Problemet blir særlig gjeldende der den ene stat anvender bruttobeskatning, og altså ikke tar hensyn til fradrag, mens Norge opererer med nettobeskatning, men kun innrømmer fradrag for en andel av rentekostnadene.
Praksisen antas dessuten å være i strid med Artikkel 18 i Nordisk skatteavtale.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Den alternative fordelingsmetode er en fremgangsmåte som Norge bruker i bestemte situasjoner for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning, men samtidig sikre progresjon i beskatningen av de av skattyters inntekter som er skattepliktig til Norge. Metoden brukes i dag der hvor skattyters lønn er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteloven § 2-1 tiende ledd eller skatteavtale. Den brukes også der hvor skattyter oppebærer pensjon fra et annet nordisk land som er unntatt fra beskatning i Norge etter artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen.

Metoden innebærer at alle skattyterens globale inntekter i utgangspunktet tas med i beregningsgrunnlaget for den norske skatten. Den norske skatten, som i første omgang beregnes på globalinntekten, settes deretter ned med et beløp som forholdsmessig faller på angjeldende (netto) utenlandsinntekt. I dette ligger at kostnader som tilordnes til den angjeldende utenlandsinntekten vil redusere det beløpet skatten settes ned med.

Nærmere regler for gjennomføring av den alternative fordelingsmetoden, herunder regler for tilordning av gjeldsrenter til utenlandsinntekten, er nedfelt i §§ 16-28-20 flg. i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (forskrift 19. november 1999 nr. 1158). Når den alternative fordelingsmetoden foreskrives i skatteavtalene som metode for å unngå dobbeltbeskatning, er det med henvisning til og med forbehold om at den nærmere - og mer detaljpregede - gjennomføring av metoden skal skje i samsvar med de til enhver til gjeldende nasjonale regler. Dette prinsippet, som for øvrig må antas å gjelde selv uten uttrykkelig forbehold i skatteavtalen, er nedfelt i artikkel 25 punkt 5 i den nordiske skatteavtalen. Jeg vil derfor avvise antydningen om at den gjeldende praksis med hensyn til behandlingen av gjeldsrenter er i strid med artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen.

Når det er sagt, kan jeg være enig i at dagens regel for behandling av gjeldsrenter ved anvendelse av den alternative fordelingsmetoden ikke er optimal og kan gi uønskede resultater. Dette er da også bakgrunnen for at jeg i det notatet som ble sendt på høring 29. mars i år har foreslått å endre forskriften på dette punkt.

Mitt forslag i høringsnotatet går ut på at gjeldsrenter - ved anvendelsen av den alternative fordelingsmetode - tilordnes etter størrelsen på skattyters bruttoformue i angjeldende utland, målt opp mot skattyters samlede bruttoformue. Etter min vurdering er dette et bedre grunnlag å tilordne gjeldsrenter på enn å tilordne etter nettoinntekten i de respektive land, slik dagens regler gir anvisning på. Etter forslaget vil for eksempel en pensjonist som oppebærer pensjon fra Sverige, men som har all sin formue i Norge, ikke oppleve at den svenske pensjonsinntekten (som gir grunnlag for skattenedsettelse) blir redusert med tilordnede gjeldsrenter.

Forslaget i høringsnotatet bygger på en grunntanke om at det økonomisk sett, i de fleste tilfeller, vil være riktigere å tilordne gjeldsrenter på grunnlag av hvor skattyter har opparbeidet og plassert sin formue, enn hvor han eller hun opptjener sin inntekt.

Selv om forslaget endrer grunnlaget for tilordning, legges det imidlertid fortsatt opp til at gjeldsrenter skal tilordnes etter et indirekte fordelingsgrunnlag (bruttoformue), og ikke etter en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Dette anses som nødvendig for å ha administrativt håndterbare regler for så vel skattytere som skattemyndigheten. En kopling mot hvilket gjeldsrentefradrag som er innrømmet i det annet land anser jeg som uaktuelt, både ut fra et prinsipielt og praktisk ståsted.

Jeg har merket meg dine synspunkter og vil ta dem med meg i det videre arbeidet med oppfølgingen av høringsnotatet.