Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:37 (2006-2007)
Innlevert: 09.10.2006
Sendt: 09.10.2006
Besvart: 16.10.2006 av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Næringsministeren slo ved sin tiltredelse fast at Regjeringen vil innføre en ervervslov.
Når legger statsråden opp til at Stortinget skal få en slik lov til behandling, kan statsråden redegjøre for det merarbeid den gamle loven medførte for næringslivet, samt tror statsråden det er mulig å nå målet om 25 pst. reduksjon i merbelastning for næringslivet ved skjemaer og byråkrati innen 2012 med en slik lov?

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: I den gamle loven var fokus å kontrollere eierskifter i norsk næringsliv. I det pågående arbeidet ønsker jeg med utgangspunkt i dagens situasjon i norsk næringsliv å rette fokus mot situasjoner hvor eierne velger å legge ned bedrifter. Ut ifra dette arbeider vi med å utforme tiltak som vil være en oppfølger til ervervsloven.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen lagt opp til en aktiv næringspolitikk. Dette innebærer bl.a. å legge til rette for omstilling. Omstilling er en forutsetning for nyskaping og vekst og dermed tryggere, mer framtidsrettede arbeidsplasser. Regjeringen arbeider derfor aktivt for å legge til rette for gode omstillinger i næringslivet, og jeg viser i den forbindelse til regionalmeldingen St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikk. Uavhengig av Regjeringens arbeid med omstilling vil det imidlertid være bedriftenes ansvar å initiere, håndtere og iverksette omstilling når dette er nødvendig. Det er i denne sammenheng viktig å understreke det samfunnsansvar som særlig våre store bedrifter har bl.a. for å ivareta de ansattes og lokalsamfunnets behov ved omstillinger. I noen situasjoner kan også staten ut i fra nærmere bestemte kriterier som bl.a. er omtalt i regionalmeldingen, vurdere å gå inn med ekstraordinære midler for å bidra til omstillinger i berørte lokalsamfunn.

Jeg ser på om virkemidlene rettet mot nedleggingssituasjoner kan videreutvikles og forbedres, samtidig som nye tiltak vurderes. Både nye tiltak og de virkemidlene som kan bli aktuelle, skal ligge innenfor EØS-avtalens rammer.

Jeg vil legge dette fram for Stortinget når arbeidet er klart. Saken vil først bli sendt på høring, og alle viktige spørsmål vil bli gjenstand for drøfting og diskusjon fra berørte aktører. I dette arbeidet som i annet arbeid er jeg opptatt av at det skal være en balansegang i norsk regelverk, slik at arbeidstakernes interesser blir ivaretatt samtidig som norske bedrifter opprettholder sin konkurransekraft.

Forenkling for næringslivet handler om å øke bedriftenes lønnsomhet, innovasjon og konkurransekraft gjennom å redusere bedriftenes offentlige pålagte byrder. Slik kan bedriftene bruke mer tid til produktivt arbeid og derigjennom skape nye arbeidsplasser og bruke mindre tid på administrativt arbeid. Regjeringen har nylig satt i gang et prosjekt som skal kartlegge næringslivets kostnader ved å etterleve lover og forskrifter. Kartleggingen skal brukes til å foreta betydelige reduksjoner i kostnadene til norske bedrifter. Reduksjonene vil imidlertid komme på andre områder enn ved å gjøre det enklere å legge ned lønnsomme arbeidsplasser.