Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:38 (2006-2007)
Innlevert: 09.10.2006
Sendt: 09.10.2006
Besvart: 17.10.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En pasient innlagt på Solliheimen sykehjem i Østfold etter å ha blitt rammet av hjerneslag ble delvis lammet og mistet taleevnen. Legen på Sykehuset Østfold anbefalte fysioterapi 2 ganger pr. uke for å motvirke begynnende kontrakturer. Sykehjemmet har ikke fulgt opp dette og pasienten får ikke fysioterapi. Pårørendes klage til fylkesmannen har gitt aksept for at dette kunne ha påført pasienten betydelig forverring.
Er det akseptabelt at pasienter i sykehjem ikke får fysioterapi ved dokumentert behov?

Begrunnelse

Denne pasienten har, ifølge overlegen på Sykehuset Østfold, behov for fysioterapi 2 ganger pr. uke for å kunne opprettholde den begrensede førligheten hun har. Pasientens pårørende har forsøkt å få gjennomslag for sitt krav om slik behandling, men har ikke fått gehør. I stedet ble det sendt en fysioterapeut fra kommunens fysioterapiavdeling for å gi opplæring til noen av sykehjemmets personale og den pårørende i enkel fysioterapi. Den pårørende har måttet sørge for at pasienten får fysioterapi ved hjelp av privat innsats og har fått avslag på krav om fradrag på ligningen for disse utgiftene. Etter klage til fylkesmannen ble fradrag innvilget og det ble slått fast i brevet fra fylkesmannen at "[…] denne pasienten ikke hadde tilfredsstillende fysioterapi/massasje tilbud i offentlig helsetjeneste på det aktuelle tidspunktet." Det anføres også i svaret følgende: "Vi er kjent med at tilbudet om fysioterapi/massasje ved Solliheimen sykehjem var mangelfullt. Vi legger til grunn at fysioterapi/massasje var medisinsk indisert, at pasienten ikke hadde noe fullverdig tilbud på det aktuelle tidspunktet og at dette kunne ha påført pasienten betydelig forverring." Jeg ber derfor om opplysninger om hvilke rettigheter pasienter i norske sykehjem har når det gjelder denne typen tilfeller og om statsråden vil bidra til å sørge for at pasienter, som er innlagt i sykehjem, ikke blir dårligere under oppholdet pga. mangelfull oppfølging.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg vil innledningsvis presisere at jeg ikke kan uttale meg i denne typen enkeltsaker. Departementet har ikke kompetanse til å vurdere fylkesmannens vedtak eller de tilrådinger som har blitt gjort av aktuelt helsepersonell i denne saken. Det er ikke akseptabelt at innbyggere ikke får nødvendige helsetjenester i kommunen. Kommunens helsetjeneste skal etter kommunehelsetjenesteloven blant annet omfatte medisinsk habilitering og rehabilitering. For å løse disse oppgavene er kommunen pålagt å sørge for bl.a. fysioterapitjeneste. Dette skal også ytes til pasienter i sykehjem. Tjenestene skal være forsvarlige. Dette er et minimumsnivå som kommunen er pålagt å tilby uavhengig av kommuneøkonomi. Kommunene skal i tillegg sørge for å organisere tjenestene på en måte som gjør at de til enhver tid har mulighet til å oppfylle lovens krav til tjenester, jf. forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten i kommunen. Statens helsetilsyn i fylket har ansvar for å føre tilsyn med at kommunene har organisert seg på en slik måte.
Dersom pårørende eller pasienten selv er misfornøyd med tjenestetilbudet, gir både kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven adgang til å påklage tjenestetilbudet til kommunen og evt. deretter til Statens helsetilsyn i fylket.
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen satt seg som mål å styrke det kommunale helse- og omsorgstilbudet, herunder rehabiliteringstjenester. Dette arbeidet er i gang ved at kommunesektoren har mottatt økte statlige overføringer. Den styrkede ressurssituasjonen skal bl.a. benyttes til å styrke personellsituasjonen i kommunene. Totalt sett har Regjeringen som mål å styrke antall sosial- og helsepersonell med 10 000 fra 2005 til 2009. I St.meld. nr. 25 (2005-2006) er det lagt frem en plan som redegjør for hvordan dette målet skal oppnås. Regjeringen vil i tillegg i løpet av høsten 2006 legge frem en nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering i sosial- og helsetjenesten. Formålet er å sikre den enkeltes rett til nødvendig habilitering og rehabilitering, og å utvikle disse tjenestene. Her vil det bli lagt spesiell vekt på at rehabiliteringstjenestene bør iverksettes raskt etter endt behandling av sykdom eller skade dersom resultatet skal bli best mulig for den enkelte.