Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:53 (2006-2007)
Innlevert: 12.10.2006
Sendt: 13.10.2006
Besvart: 19.10.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): I uke 40 var fyllingsgraden i norske vannmagasin 63,5 pst. Fyllingsgraden for hele landet er med dette nivået hele 24,5 pst. under normalt for årstiden som er 88 pst. 100 pst. magasinfylling er 84 TWh. Dette tilsier et nivå i norske vannmagasin som er ca. 21 TWh under normalnivå.
Kan Regjeringen redegjøre for hvordan det er mulig å dekke opp det norske kraftforbruket til vinteren, og sørge for god forsyningssikkerhet frem mot neste vår når det mangler rundt 21 TWh i norske vannmagasin pr. dags dato?

Begrunnelse

Dersom ikke de norske vannmagasinene får et ekstraordinært tilsig de nærmeste ukene, vil magasinfyllingen ligge rundt 25 pst. under det normale før vinteren setter inn i Norge. Dette tilsier en anstrengt forsyningssituasjon denne vinteren fordi det selv i ett år med normal nedbør er et betydelig kraftunderskudd i Norge på 5-7 TWh.
I hele seks av de ti siste årene har Norge vært nettoimportør av strøm. Størst var nettoimporten i 2004 med hele 11,5 TWh. I 2004 var kraftproduksjonen 110,5 TWh mens bruttoforbruket var 122 TWh.
I 2005 var kraftforbruket i Norge rekordhøye 126 TWh. De siste 15 årene har det norske kraftforbruket øket med hele 20 TWh, mens produksjonskapasiteten bare har økt med rundt en femtedel av forbruksøkningen.
Kraftbalansen i Norge er følgelig blitt betydelig svekket siden 1990.
Vi kan trolig regne med et høyt innenlandsk kraftforbruk også i 2006/2007. Samtidig vil vannkraftproduksjonen i 2006 kunne bli vesentlig lavere enn i 2005.
Siden den norske kraftproduksjonen kan bli foruroligendes lav fremover kan kraftsituasjonen utover vinteren 2006/7 bli anstrengt. Dette også fordi utvekslingskapasiteten med utlandet er begrenset til ca. 4 500 MW og 15-20 TWh/år.
Forsyningssikkerhet for strøm er av overordnet viktighet for ethvert moderne samfunn. Norge er blant de aller mest strømavhengige land i verden. Regjeringen må av disse grunner ha en overordnet plan for håndtering av kraftforsyningen til vinteren ikke minst på bakgrunn av det foruroligende lave fyllingsnivået i norske vannmagasin hittil.
Det er nå også en viss tvil om det finnes ledig kapasitet i det internasjonale markedet for utleie av mobile gasskraftverk. Regjeringen har tidligere pekt på at innleie av mobile gasskraftverk er ett virkemiddel dersom forsyningssituasjonen til vinteren tilsier det.
Regjeringen bes følgelig om å redegjøre for de eksisterendes mulighetene for eventuell innleie av mobile gasskraftverk til Norge i vinter.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: I de senere årene har den norske kraftforsyningen blitt mer sårbar overfor svikt i tilsiget. Dette skyldes at etterspørselsøkningen over lengre tid ikke har blitt fulgt av en tilsvarende økning i produksjons- og overføringskapasitet. I dag har Norge en netto import av kraft i et år med normal nedbør på mellom 5 og 7 TWh.

Lite snø vinteren 2005-2006 og mindre nedbør enn normalt har gitt lave tilsig til vannkraftsystemet i vår og i sommer. I tillegg har høsten så langt vært mildere enn normalt Dette har bidratt til at det nå er langt mindre vann i magasinene enn normalt, spesielt gjelder dette i Sør-Norge. Også i Sverige er det lav magasinfylling.

Det er vanlig med store variasjoner i det norske vannkraftsystemet, både innen året og fra år til år. Det er anslått at vannkraftproduksjonen kan variere mellom 90 og 150 TWh, dvs. en forskjell på 60 TWh. Slike variasjoner håndteres vanligvis løpende gjennom krafthandelen med våre naboland. Dagens situasjon med lav magasinfylling gir et dårligere utgangspunkt foran senhøsten og vinteren enn det vi pleier å ha i kraftsystemet på nåværende tidspunkt.

Det er for tidlig å si hvor stor knappheten i kraftmarkedet kan bli til vinteren. Det kan fortsatt komme store mengder nedbør og tilsig til kraftmagasinene før vinteren setter inn, men det er selvsagt stor usikkerhet knyttet til både nedbør og temperaturer fram i tid. Det er også vanskelig å vite hvordan forbruksutviklingen vil bli, dette vil avhenge av temperaturutviklingen framover.

Regjeringen følger utviklingen nøye, og vil vurdere kraftsituasjonen løpende.

På kort sikt arbeides det med følgende tiltak:

- Tiltak for å fremme fornuftig energisparing. Under den stramme kraftsituasjonen vinteren 2002-2003 sparte både husholdninger og industri strøm, noe som bidro til å dempe prisvirkningene.

- 14. september ble det lagt fram en plan for støtteordninger til husholdninger. Denne omfatter blant annet støtte til kjøp av pelletskaminer og varmepumper. Det ble satt av 46 mill. kr til ordningen. Interessen for ordningen har vært stor og Regjeringen vil fremme forslag om økte bevilgninger på 25 mill. kr over årets budsjett.

- Tiltak for å hjelpe dem som måtte bli hardt rammet økonomisk dersom vi skulle få svært høy strømpriser. Hvis strømprisene blir så høye at minstepensjonister og andre husholdninger med lave inntekter får problemer med å betale strømregningen, har Regjeringen ordninger som kan kanalisere støtte til mange av disse husholdningene.

Det er et hovedmål for Regjeringen å sikre en stabil energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri også på lang sikt. Regjeringen arbeider aktivt med tiltak som bidrar til å realisere denne målsettingen, blant annet gjennom konsesjonsbehandlingen og gjennom støtteordninger til miljøvennlig energiproduksjon. Avkastningene av grunnfondet på 20 milliarder som blir opprettet fra 1. januar 2007 vil gi et løft i satsningen på miljøvennlig energiproduksjon og tiltak for å begrense energiforbruket. Innføring av en ny støtteordning til fornybar elektrisitet vil bidra til økning i bio, vind og vannkraft. Ny kapasitet i stor skala vil ikke komme på plass før vinteren, men vil bidra på lengre sikt.