Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til statsministeren

Dokument nr. 15:55 (2006-2007)
Innlevert: 13.10.2006
Sendt: 13.10.2006
Besvart: 20.10.2006 av statsminister Jens Stoltenberg

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hvilke konkrete kutt gjennomført med Fremskrittspartiets støtte etter forslag fra den forrige regjeringen, gjennomført som "lavere satser i midlertidig uførestønad", er det statsministeren refererer til i sine innlegg i Stortinget 11. oktober 2006?

Begrunnelse

I muntlig spørretime i Stortinget hevdet statsministeren ved flere anledninger at Fremskrittspartiet hadde stemt for "usosiale kutt" - forslag fremmet av den forrige regjeringen. Som konkret eksempel nevnte statsministeren blant annet kutt i ytelsene til "midlertidig uføre".
På svar til hovedspørsmål fra representanten Per-Kristian Foss uttalte statsministeren, ifølge foreløpig referat fra spørretimen:

"Mitt poeng er at Fremskrittspartiet har stemt for mange usosiale kutt i norske velferdsordninger, som f.eks. lavere uføretrygd med lavere satser i midlertidig uførestønad [...]"

På svar på oppfølgingsspørsmål fra representanten Siv Jensen etter hovedspørsmål fra representanten Lars Sponheim, uttalte statsministeren:

"De har tidligere stemt for økte egenandeler og kutt i f.eks. arbeidsløshetstrygd og kutt i uføretrygd ved å gå inn for lavere satser for det de kalte midlertidige uføre [...]"

Det antas at statsministeren refererer til delingen av uførepensjon mellom varig uførepensjon og den nye tidsbegrensede uførestønaden, jf. forslag i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002). Som det fremkommer blant annet i regjeringen Stoltenberg II sin redegjørelse om tidsbegrenset uførestønad i Ot.prp. nr. 22 (2005-2006) gir ikke denne ytelsen generelt lavere ytelse enn varig uførepensjon. Mens gjennomsnittlig kompensasjongrad i varig uførepensjon er mellom 50 og 60 pst. av tidligere inntekt, gis tidsbegrenset uførestønad etter samme regler som de øvrige korttidsytelsene i folketrygden, dvs. 66 pst. av tidligere inntekt. Ulike regler for barnetillegg til uførestønadene kunne imidlertid føre til at enkelte med lav tidligere inntekt og omsorgsansvar tidligere fikk en lavere samlet uførestønad i den tidsbegrensede ordningen enn i den varige ordningen. Etter forslag fra regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 ble barnetillegget i den tidsbegrensede ordningen endret slik at den ble gitt etter samme regler som gjelder for varig uføretrygd. I henhold til denne ordningen kan personer med omsorgsansvar få utbetalt inntil 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp som barnetillegg til uførepensjonen/uførestønaden.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Tidsbegrenset uførestønad ble innført fra 1. januar 2004 etter forslag fra regjeringen Bondevik II i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002). Barnetillegget for personer med tidsbegrenset uførestønad ble ved introduksjon av ordningen satt til 17 kr pr. dag. For mange av mottagerne av tidsbegrenset uførestønad med forsørgeransvar for barn, innebar dette en vesentlig lavere ytelse enn den de ville ha fått med varig uførepensjon. Varig uføretrygdede personer med omsorgsansvar kunne få utbetalt inntil 40 pst. av folketrygdens grunnbeløp som barnetillegg. Barnetillegget i tidsbegrenset uførestønad ble etablert med tilslutning fra Fremskrittspartiet i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 86 (2002-2003). De nåværende regjeringspartiene fremmet den gang forslag om at hele ytelsen til personer med tidsbegrenset uførestønad skulle beregnes tilsvarende varig uførepensjon. Dette ville blant annet ha medført at mottakere av tidsbegrenset uførestønad ville ha mottatt et behovsprøvd barnetillegg.

Det var dette jeg refererte til i mitt svar til representanten Dagfinn Høybråten i spontanspørretimen 11. oktober 2006.