Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:72 (2006-2007)
Innlevert: 19.10.2006
Sendt: 19.10.2006
Besvart: 30.10.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): Luftfartstilsynet har i lengre tid arbeidet med nye sikkerhetskrav. Det er bred enighet om at sikkerhet skal ha høyeste prioritet innen alle deler av luftfarten. Tilsynets arbeid har pågått over lang tid. Allerede ved behandlingen av Nasjonal transportplan våren 2004 forventet komiteen at rapporten skulle foreligge. Rapporten vil ha stor betydning for eventuell oppgradering av de regionale lufthavnene.
Når kan Stortinget forvente å få tilsynets råd og forslag til nye sikkerhetskrav fremlagt?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg legger til grunn at de nye sikkerhetskrav som det siktes til innledningsvis i spørsmålet er de myndighetskrav som stilles til utforming av flyplasser. Jeg viser i denne sammenheng til at Luftfartstilsynet har fastsatt forskrift av 6. juli 2006 nr. 968 om utforming av store lufthavner (BSL E 3-2) med hjemmel i luftfartsloven § 7-1 og departementets delegasjonsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 om delegering av myndighet til Luftfartstilsynet etter luftfartsloven. Den nye forskriften trådte i kraft 1. september 2006.

Det vises videre i spørsmålet til en forventet rapport. Det er litt uklart hvilken rapport det er snakk om i denne sammenheng. Det er imidlertid i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 opplyst at Luftfartstilsynet vil foreta en nærmere utredning av konsekvensene av forslaget til revidert forskrift, før forskriften blir iverksatt. Konsekvensutredningen gjaldt både for kortbaneflyplassene og de øvrige lufthavnene. Denne konsekvensutredningen er gjennomført av Luftfartstilsynet. Jeg vil for ordens skyld gi en kortfattet redegjørelse for revisjonen av forskrift om utforming av store flyplasser.

Forskrift om utforming av store flyplasser trådte i kraft 1. januar 2001. Ved fastsettelsen av denne var det en forutsetning at det skulle foretas en revisjon av forskriften så snart man hadde utført en risikoanalyse av nærmere bestemte områder, blant annet sikkerhetsområdene på siden og enden av rullebanen. Luftfartstilsynet fikk i 2001 utført en risikoanalyse som ble gjennomført av det engelske selskapet AEA Technology. Forutsetningen for analysen var at sikkerhetsnivået på norske flyplasser, inkludert kortbaneflyplassene, skulle være det samme som i andre vesteuropeiske land. Etter internasjonal standard (ICAO Annex 14) skal sikkerhetsområdet på siden av rullebanen være på 40 meter. For kortbaneflypassene mente AEA at de 40 meterne ikke var tilstrekkelig og anbefalte et sikkerhetsområde på 70 meter. Etter risikoanalysen ble forskriften revidert og sendt på høring i mars 2003. På bakgrunn av høringsuttalelsene ba Samferdselsdepartementet Luftfartstilsynet foreta en nærmere utredning av konsekvensene i forslaget til revidert forskrift. Det er denne utredningen som er omtalt i Nasjonal Transportplan 2006-2015. Luftfartstilsynet hadde en gjennomgang av sju flyplasser og med utgangspunkt i disse vurderte de gjennomsnittlig kostnad ved utbedringene. I juni 2004 ba Samferdselsdepartementet Luftfartstilsynet sende den reviderte forskriften samt konsekvensutredningene på ny høring. Luftfartstilsynet ønsket å innarbeide ytterligere endringer i forskriften og forskriften ble sendt på høring januar 2006. Som nevnt trådte den nye forskriften i kraft 1. september 2006. Forskriften ble gitt av Luftfartstilsynet med hjemmel i eksisterende lovverk.

Avinor AS ba imidlertid Veritas lage en rapport der spørsmålet om sikkerhetsområdet på rullebanen ble vurdert. I rapporten konkluderte Veritas med at 40 meters bredde på sikkerhetsområdet på kortbaneflyplassene ville sikre det ønskede sikkerhetsnivå. Luftfartstilsynet har nå engasjert SINTEF for å vurdere de motstridende resultatene fra AEA-analysen og Veritas rapporten. Luftfartstilsynet avventer svar fra SINTEF. I forskriften er det satt et krav om 40 meters bredde på sikkerhetsområdet på kortbaneflyplassene, men i godkjenningsprosessen av den enkelte lufthavn stiller Luftfartstilsynet krav om 70 meters bredde. Dette kan de gjøre med hjemmel i luftfartsloven. Flyplasseier kan imidlertid avvente oppstart på eventuell utbedring av sikkerhetsområdene utover 40 meter, inntil det er avklart hva som vil bli det endelige kravet til bredden.

Jeg legger opp til at den kommende stortingsmelding om virksomheten til Avinor AS vil inneholde en omtale av konsekvenser for Avinor spesielt av forskrift om utforming av store lufthavner.