Skriftlig spørsmål fra Karin Yrvin (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:74 (2006-2007)
Innlevert: 19.10.2006
Sendt: 19.10.2006
Besvart: 24.10.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Karin Yrvin (A)

Spørsmål

Karin Yrvin (A): Vil Helse- og omsorgsdepartementet evaluere effekten av rundskrivet om likebehandling i abortnemndene?

Begrunnelse

De aller fleste abortene utføres før 12 uker. 4,1 pst. er såkalt nemndbehandlede svangerskapsavbrudd som utføres etter 12. uke. I 2005 ble det utført 580 svangerskapsavbrudd etter behandling i nemnd. Det har vært en stigning i nemndbehandlede i de senere år, fra om lag 500 i 2000/2001 til 510 i 2003 og 530 i 2004. Kvinner risikerer å få forskjellig svar ut fra hvor de bor i landet, og hvem som sitter i nemndene.
Når bruken av nemnd øker, øker også risikoen for tilfeldige, skjønnsmessige avgjørelser. Helsetilsynet har tidligere uttalt at kvinners rettssikkerhet kan være i fare i nemndsystemet slik det fungerer i dag. Det har også tidligere vært varslet gjennomgang av systemet med nemnder for behandling av søknader om svangerskapsavbrudd etter 12. uke, en gjennomgang ment for å sikre likebehandling. I et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet fastslås det at abortnemndenes praksis ikke er god nok. Departementet presiserer deretter hvilke krav som skal oppfylles - og hvordan det skal gjøres. Effekten av dette rundskrivet bør evalueres. Det bør også i en slik evaluering fremgå statistikk på hvor mange som får avslag på søknad i nemnd og med hvilken begrunnelse.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Rundskrivet stortingsrepresentant Karin Yrvin viser til ble 8. juni 2006 sendt ut til landets fylkesmenn, regionale helseforetak og helseforetak. Det kan lastes ned fra internettadressen http://www.odin.no/hod/norsk/dok/andre_dok/rundskriv/048051-250002/dok-bn.html

Formålet med rundskrivet er å bidra til å sikre likebehandling av søknader om svangerskapsavbrudd. Det presiseres derfor i rundskrivet at alle nødvendige protokoll- og abortjournalopplysninger og opplysninger som er meldepliktige for statistisk bruk skal registreres. Dette innebærer at det ved innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal henvises til hvilke av abortlovens bestemmelser som ligger til grunn for innvilgelse. Ved avslag skal begrunnelsen gjengi de faktiske forhold som har været bestemmende for vedtaket.

Jeg er enig med stortingsrepresentant Karin Yrvin i at effekten av rundskrivet bør evalueres, og at det i en slik vurdering bør fremgå statistikk på hvor mange som får avslag i nemnd (primærnemnd og klagenemnd) og med hvilken begrunnelse. Med bakgrunn i at rundskrivet ble sendt ut 8. juni 2006 ser jeg for meg at en slik evaluering kan foretas i 2008, det vil si at en ser på behandlede abortsøknader fra 2007.

Som stortingsrepresentant Karin Yrvin sikkert er kjent med, er det foretatt en gjennomgang av nemndsystemet med det formål å sikre likebehandling av søknader om svangerskapsavbrudd (Rapport fra Helsetilsynet 1/2005). Hovedtema i oppfølgingen av denne rapporten vil være om antall primærnemnder bør reduseres, samt om dagens fem regionale klagenemnder bør erstattes med én nasjonal nemnd.

Et system med én nasjonal klagenemnd vil kunne øke kvinnens rettssikkerhet i forhold til likebehandling. En ulempe kan være reiseavstanden. Dagens system med fem regionale klagenemnder gir kvinnen større valgfrihet. Hun har anledning til selv å velge hvilket sykehus som skal behandle klagen og kan da få kortere reisevei.

Endringer i strukturen på antall primærnemnder vil kreve endring av abortforskriften mens endringer i strukturen på klagenemndene vil kreve endringer i både abortloven og abortforskriften.

Jeg vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet om, og hvilke endringer som bør gjøres i nemndstrukturen, i et høringsnotat i begynnelsen av 2007.