Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:92 (2006-2007)
Innlevert: 23.10.2006
Sendt: 24.10.2006
Besvart: 30.10.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å bidra til en likebehandling av skoler i Norge og en gjenkjennende bruk av lovverket for brukere over hele landet?

Begrunnelse

Det har vist seg gjennom en lengre periode at kommuner og fylkeskommuner behandler lovverket forskjellig i saker som har med nedleggelse av skoler å gjøre. Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) har gjennom en tiårsperiode arbeidet med dette på frivillig grunnlag og registrert alarmerende funn. I de kommuner og fylkeskommuner hvor elever og foresatte har fremsatt klager har det vist seg at praksisen som føres er svært ulik landet over.
Skoler blir nedlagt i budsjettsaker, uten at forvaltningen tar hensyn til at Stortinget har forutsatt at dette er forskriftssaker. Saksutredning og høringer oppleves å være i strid med regelverket og god forvaltningsskikk. Kontroll- og tilsynsapparatet godkjenner nesten uten unntak kommunens handlemåte. Barn, foreldre og lokalsamfunn kjenner seg rettsløse.
For den delen av befolkningen som bor i Distrikts-Norge er grendeskolene ofte av avgjørende betydning. For mange av disse familiene kan en nedleggelse av grendeskolen bety at mor eller far må arbeide mindre for at de skal kunne være trygge på at barna deres kommer frem og tilbake til skolen. Når man i tillegg vet at skoleskyss er et område som også forsømmes over det ganske land, så forsterkes problemstillingen ytterligere.
Spørsmålsstiller er derfor opptatt av at familier over hele Norge skal få en trygghet og stabilitet i hverdagen og at de skal kunne stole på gjeldene regelverk og håndheverne av dette.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Det er et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at personer som blir direkte berørt av offentlig myndighetsutøvelse, skal få mulighet til å fremlegge synspunkter før endelig beslutning tas. I opplæringsloven er prinsippet lovfestet ved kravet om at henholdsvis samarbeidsutvalget ved grunnskoler og skoleutvalget ved videregående skoler, har uttalerett i alle saker som berører skolen. Lovkravet gjelder klart der en skole vurderes nedlagt, og det skal ivareta de berørte familienes rett til å få uttale seg forut for en avgjørelse som i stor grad kan påvirke deres hverdag. Samtidig er det viktig å huske på at dette er et krav til den kommunale og fylkeskommunale saksbehandlingen, og at den endelige avgjørelsesmyndigheten i denne type saker ligger til kommunen og fylkeskommunen.
Hvis en skoleeier fatter et vedtak om skolenedleggelse, vil det være adgang for fylkesmannen til å gjøre en vurdering av om saksbehandlingskravene er ivaretatt, både de som følger av opplæringsloven og forvaltningsloven. En overprøving av en kommunes standpunkt til hva som er den mest rasjonelle skolestrukturen ut fra økonomi, befolkningsfordeling og befolkningstilvekst, vil derimot ligge utenfor Fylkesmannens kontroll- og tilsynshjemler. Denne type standpunkter må eventuelt påvirkes gjennom lokaldemokratiet, og ved kontakt direkte mot kommunale politikere.
Jeg har forståelse for at foreldre og elever som opplever en skolenedleggelse, kan føle seg overkjørt og ha til dels sterke meninger om kontroll- og tilsynsmyndighetens rolle i denne type saker. Det er viktig at kravene til saksbehandling blir fulgt, og at fylkesmennene følger opp hvert enkelt tilfelle. Ved å sikre at foreldre/elever får delta i prosessen slik loven krever, tror jeg at de involverte lettere kan akseptere den beslutning som fattes.