Skriftlig spørsmål fra Lars Sponheim (V) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:94 (2006-2007)
Innlevert: 24.10.2006
Sendt: 25.10.2006
Besvart: 01.11.2006 av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Lars Sponheim (V)

Spørsmål

Lars Sponheim (V): Hvilke konkrete satsinger eller hvilke spesifikke virkemidler overfor små og mellomstore bedrifter er det Regjeringen har iverksatt i løpet av 2006?

Begrunnelse

Som en kommentar til tall fra SSB om at sysselsettingen øker mest i de små og mellomstore bedriftene, sier nærings- og handelsministeren til NTB i dag at tallene viser at Regjeringens satsing for å legge til rette for små og mellomstore bedrifter gir resultater.
Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Den økte sysselsettingen i små og mellomstore bedrifter kommer heller på tross av, enn som et resultat av Regjeringens politikk. Regjeringen har i løpet av høsten 2005 og første halvår 2006 ført en politikk som viser at den ikke prioriterer, eller har en politikk for, små og mellomstore bedrifter: Blant annet har den sittende regjering aktivt fjernet følgende virkemidler/stimuleringstiltak:

- Kutt i næringsrettet forskning (ca. 100 mill. kr i forhold til Bondevik II fordelt på Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge).
- Kutt i forskningsfondet (25 mrd. kr i forhold til Bondevik II).
- Skjerping i stedet for lettelser i formuesskatten.
- Innstramming i SkatteFUNN-ordningen.
- Innstramming i aksjerabatten (som i realiteten betyr aksjer i småbedrifter i startfasen).
- Fjernet forslag om økte avskrivingssatser.
- Fjernet forslag om lettelser i arveavgiften spesielt knyttet til familieeide bedrifter.
- Strammet inn i mulighetene for midlertidige ansettelser og større fleksibilitet i forhold til overtidsarbeid (endringer i arbeidsmiljøloven).

I tillegg har regjeringspartiene på Stortinget stemt mot bl.a. følgende:

- Halvering av Brønnøysundgebyrene (Venstre-forslag i RNB).
- Bedre sosiale rettigheter for gründere (Venstre-forslag i RNB).
- Enklere regelverk for små aksjeselskap (Dok 8-forslag fra V, H, KrF og FrP).
- Innføring av plikt til forenklet kunngjøring av offentlige innkjøp under grensen for anbudsplikt (Dok 8-forslag fra H).
- Styrke ansattes mulighet til medeierskap i egen bedrift (Dok 8-forslag fra H).
- Tiltak som sikrer konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter (Dok 8-forslag fra H).

Utover dette har Regjeringen varslet både ny ervervslov og stortingsmelding om eierskap som foreløpig ikke signaliserer tro på et mangfoldig og moderne næringsliv.
Det er derfor grunn til å tro at den veksten vi nå ser av sysselsetting i, og nyetablering av, små og mellomstore bedrifter skyldes den målrettede politikk, ikke minst skattepolitikk, som den forrige regjering stod for.
Det bes derfor om en opplisting av Regjeringens konkrete satsing på små og mellomstore bedrifter som har virkning for sysselsettingen i 2006.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Regjeringen har gjennom sin økonomiske politikk og en rekke enkelttiltak lagt forholdene til rette for små og mellomstore bedrifter spesielt og for å styrke verdiskapingen generelt.

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk. Det skaper forutsigbarhet og stabilitet for små og mellomstore bedrifter som konkurrerer i internasjonale markeder.

Regjeringen har fulgt opp hovedtrekkene i reformen av inntektsbeskatningen og styrket fordelingsprofilen i budsjettet sammenliknet med Bondevik II-regjeringens forslag. Regjeringen bidrar gjennom dette til økt skattemessig likebehandling, bedre ressursbruk til å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for bedrifter i Norge.

For små og mellomstore bedrifter i Norge er transport viktig. Regjeringen har i 2006 styrket satsingen på vei- og jernbaneformål med 687 mill. kr i forhold til Bondevik II-regjeringens forslag. I 2007-budsjettet foreslås en ytterligere satsing på 2,1 mrd. kr. Mange av de små og mellomstore bedriftene ligger i distriktene, og denne satsingen vil derfor være spesielt viktig for disse bedriftene.

Satsingen på bredbånd gjennom HØYKOM blir videreført på et høyt nivå i 2007 med 121 mill. kr. I 2006 var innsatsen på 119 mill. kr, etter at budsjettet ble styrket med 50 mill. kr i Revidert nasjonalbudsjett våren 2006. Regjeringen ser dette som et viktig bidrag i arbeidet med å sikre dekning av bredbånd for små og mellomstore bedrifter i alle deler av landet.

Regjeringen har økt satsingen på FoU. Norges forskningsråds programmer ble i 2006 økt med 170 mill. kr over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I tillegg har vi økt de nasjonale følgeprogrammene for forskning og utvikling knyttet til romvirksomhet med om lag 26 mill. kr fra 2005 til 2006.

Næringsrettet forskning økte totalt sett med om lag 400 mill. kroner fra 2005 til 2006 over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

I tillegg ble ordningen med skattefradrag for bedriftenes kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) videreført.

I forslaget til statsbudsjett for 2007 anslås de samlede FoU-bevilgningene til om lag 16,3 mrd. kr, noe som innebærer en vekst på 0,9 mrd. kr fra saldert budsjett 2006. Medregnet budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen så langt styrket forskningsbevilgningene over statsbudsjettet med om lag 2,3 mrd. kr.

For å sikre framtidig vekst i de offentlige forskningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kr til 60 mrd. kr. Med den renten som er i dag, vil dette gi en økt avkastning på om lag 440 mill. kr i 2008.

Til næringsrettet forskning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2007, foreslås det en økning på om lag 170 mill. kr, eller 10,6 pst., i forhold til saldert statsbudsjett for 2006. Dessuten settes det av betydelige midler av den økte avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping til næringsrettet forskning. Denne typen forskning vil også små og mellomstore bedrifter kunne benytte seg av.

Innovasjon Norge er Regjeringens fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge og dermed nå målet om at Norge skal bli en ledende, innovativ, kunnskapsbasert økonomi. I statsbudsjettet for 2006 ble de samlede tilskuddsbevilgningene til Innovasjon Norge økt med 307 mill. kr. Regjeringen foreslår å videreføre denne kraftige satsingen i statsbudsjettet for 2007. En slik satsing kan bidra til å øke innovasjonsevnen hos små og mellomstore bedrifter.

Blant de sentrale selektive innovasjonstiltakene er landsdekkende og distriktsrettede såkornkapitalfond. Fondene er basert på et samarbeid mellom statlig og privat kapital og kompetanse. Det er etablert to såkornfond i Nord-Norge. Fondet i Bodø er operativt. Fondene i Tromsø og for Sør-Vestlandet, lokalisert til Førde, forventes å bli operative innen kort tid. De nye landsdekkende fondene med base i Trondheim, Bergen og i Stavanger er operative.

Innovasjon Norge gir tilskudd til en rekke nettverksprogrammer, blant annet Norwegian Centres of Expertice (NCE). NCE-programmet skal bidra til å skape sterke, innovative regionale sammenslutninger som vokser internasjonalt. Programmet startet i 2006, og seks klynger har fått status som NCE. Det er den maritime klyngen på Møre, ekspertsenteret for undervannsteknologi i Hordaland, lettvektsmaterialer på Raufoss, instrumentering i Trøndelag, system-engineering på Kongsberg og mikrosystemer i Horten. Gjennom programmet vil det for små og mellomstore bedrifter, som enten er leverandører eller underleverandører i klyngene, gis økte muligheter for vekst, utvikling og samarbeid.

Som en oppfølging av målene i Soria Moria-erklæringen arbeider Regjeringen med en nasjonal strategi for reiselivsnæringene. Som et ledd i dette etableres det et program i regi av Norges forskningsråd for å bedre kunnskapsgrunnlaget for reiselivsnæringen. Øremerkede midler til reiselivsarbeidet i Innovasjon Norge foreslås økt fra 172,5 mill. kr i statsbudsjettet for 2006 til 200 mill. kr i statsbudsjettet for 2007. I forhold til statsbudsjettet for 2005 innebærer dette en dobling av bevilgningsnivået. Satsing på reiseliv vil komme til nytte for en rekke små og mellomstore bedrifter rundt om i Norge.

SIVA er et prioritert virkemiddel i Regjeringens satsing på en bred utviking av norsk innovasjonsevne og verdiskaping over hele landet. SIVAs budsjett ble i 2006 styrket med 30 mill. kr til innovasjonsaktiviteter. Videre ble SIVA tilført 50 mill. kr i økt egenkapital i 2006 gjennom å konvertere statskasselån til innskuddskapital. Satsingen på innovasjonsaktiviteter i SIVA foreslås videreført med en bevilgning på 31 mill. kr i 2007. Det legges opp til at SIVA i 2007 skal videreføre engasjementet i Nordvest-Russland for å fremme norsk-russisk næringslivssamarbeid.

For å bidra til nye bedrifter fikk organisasjonen Ungt Entrerenørskaps arbeid et tilskudd på 10 mill. kr, 6 mill. kr mer enn i 2005. Norsk Designråds arbeid ble styrket med 8,1 mill. kr i 2006 (totalt 25 mill. kr). Disse satsingene er foreslått videreført i budsjettfremlegget for 2007.

Små og mellomstore bedrifter er, i likhet med tidligere nærings- og handelsminister Sponheim, opptatt av skjemaforenkling. Bevilgningene til forenklingstiltak ble økt med 58 mill. kroner i 2006. Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt et omfattende prosjekt for kartlegging av bedriftenes administrative kostnader ved etterlevelse av informasjonskrav. Prosjektet tar sikte på en totalkartlegging av informasjonskravene i norsk næringsregelverk, og skal gi et bedre beslutningsgrunnlag for å utforme tiltak som reduserer næringslivets administrative kostnader. Kartleggingen skal være gjennomført i løpet av september 2007. Etter at totalkartleggingen er ferdigstilt, vil Regjeringen legge fram en helhetlig tiltaksplan for reduksjon av næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse av informasjonskrav. Forenklingsarbeidet er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter. Videre er det igangsatt et arbeid med å redusere gebyrer på offentlige tjenester som er satt høyere enn de faktiske kostnadene ved å produsere tjenestene. De første stegene på dette området inngår i skatte- og avgiftsopplegget for 2007.

Regjeringen har etter lang tids arbeid fått gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift. I privat sektor vil den nye ordningen samlet omfatte mer enn 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Den differensierte arbeidsgiveravgiften og alternative virkemidler til de som ikke fullt ut får gjeninnført ordningen, utgjør den tyngste målrettede distrikts- og regionalpolitiske innsatsen, med nesten 10 mrd. k i 2007. Dette vil komme en rekke små og mellomstore bedrifter til gode.

Regjeringen har i tillegg foreslått i 2007-budsjettet å øke de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene med 153,5 mill. kr. Dette er en ytterligere styrking sett i forhold til den økte bevilgningen i 2006-budsjettet på 120 mill. kr. For 2007 utgjør nå bevilgningen til sammen 1,6 mrd. kr. Dette gir grunnlag for å styrke de desentraliserte utviklingsmidlene til fylkeskommunene med 100 mill. kr, til samlet 1,2 mrd. kr. Disse midlene blir brukt til blant annet investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og etablererstipend og til tilrettelegging for næringsliv og befolkning gjennom for eksempel næringshager og stedsutvikling. Dette er virkemidler som er viktig for de små og mellomstore bedriftene.

Regjeringen har i 2006 økt tilskuddet til skogbruk og bioenergi med 15 mill. kroner og iverksatt et nytt Trebasert innovasjonsprogram innenfor en ramme på ca. 35 mill kr. I forslaget til statsbudsjett for 2007 legges det opp til tilskudd til skogbruk og bioenergi på til sammen 190 mill. kr, noe som innebærer en ytterligere økning på 20 mill. kroner. Den økonomiske rammen for Trebasert innovasjonsprogram er foreslått videreført i 2007. Det er videre foreslått endringer i skogfondsordningen som vil stimulere til økt aktivitet og verdiskaping ved at det blir mer lønnsomt for skogeiere å investere i skogproduksjon, infrastruktur og bioenergi. Tiltakene retter seg særlig mot enkeltskogeiere og små og mellomstore bedrifter.

Regjeringen vil i 2007 bedre vilkårene for norsk eksportindustri gjennom utvidede garantirammer for GIEK. Regjeringen foreslår å øke garantirammen for Alminnelig garantiordning fra 40 til 50 mrd. kr og rammen for U-landsordningen fra 1,5 til 2,1 mrd. kr.

Regjeringen vil bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Etter forslag fra Regjeringen ble nettolønnsordningen for sjøfolk utvidet fra 1. juli 2006, og Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett for 2007 å videreføre gjeldende innretning av ordningen. Regjeringen mener skipsfarten og den maritime næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 120 mill. kr i statsbudsjettet for 2007, totalt til 1 330 mill. kr.

Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kr til tiltak for å styrke arbeidet med å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Tiltakene skal bidra til å avhjelpe mangelen på arbeidskraft som har oppstått i enkelte bransjer og næringer, og vil være et viktig tiltak for små og mellomstore bedrifter.

Dette er ikke en uttømmende liste, men den illustrerer Regjeringens omfattende og brede satsing som små og mellomstore bedrifter vil nyte godt av.