Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:100 (2006-2007)
Innlevert: 25.10.2006
Sendt: 25.10.2006
Besvart: 01.11.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Både Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn har påpekt at voksne i kø for operasjon til cochlea-implantat (CI) er rettighetspasienter.
Kan statsråden bekrefte at pasienter som skal operere inn cochlea-implanat er rettighetspasienter i henhold til pasientrettighetsloven?

Begrunnelse

Pasientrettighetsloven § 2-1 fastslår at en pasient har rett til nødvenig helsehjelp når han/hun har en ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes.
Når det gjelder CI-operasjoner er det kun St. Olavs Hospital som definerer denne pasientgruppen som rettighetspasienter, og som gir en frist for når operasjonen skal være gjennomført. De to andre helseforetakene som utfører slike operasjoner definerer ikke pasientene som rettighetspasienter etter loven.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Denne pasientgruppen har rettigheter på lik linje med andre rettighetspasienter etter pasientrettighetsloven § 2-1 andre ledd, som lyder:

"Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp."

Bestemmelsen gir anvisning på en konkret vurdering av den enkelte pasient ut fra flere skjønnstemaer, herunder kost/nytteverdi samt et medisinsk skjønn. Det er derfor ikke slik at pasientgrupper som sådan kan sies å være rettighetspasienter, før det er foretatt en konkret vurdering.
Prioriteringsforskriften er gitt i medhold av pasientrettighetsloven § 2-1.
Forskriften § 2 utdyper lovens krav som følger:

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd, når:
1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og
2. pasienten, med det unntaket som er nevnt i § 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og
3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå.
Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen.
I Sosial- og helsedirektoratets rapport "Cochlea-implantat - hjelp til et hørende liv" uttaler direktoratet:

"På grunnlag av den foreliggende viten om resultater av cochlea-implantat (CI) hos voksne, kan CI anbefales hos mennesker som har et alvorlig eller stort hørselstap på begge ører uten nytte av høreapparat. Hørselstapet må være oppstått etter at personen har utviklet et funksjonelt talespråk. Pasienten må ha realistiske forventninger, og må være motivert for den innsats som kreves for opptrening og tilpasning til CI.
Man kan ikke forvente nytte av CI hos personer der hørselstapet har vart mer enn 10 - 15 år, og der det er tegn til at hørselsnerven og/eller høresenteret i hjernen er skadet. Som ved andre kirurgiske inngrep, må man vurdere om det foreligger blødningsfare eller andre medisinske forhold som fører til at selve inngrepet er forbundet med en utilbørlig risiko."

Ut fra ovenstående kan man altså ikke konkludere med en ensartet behandling av pasientgruppen som sådan. Den enkelte pasient må vurderes konkret før man kan avgjøre om det foreligger indikasjon for behandling og vedkommende er en rettighetspasient etter pasientrettighetsloven § 2-1. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen.
Barn er i dag definert som rettighetspasienter, og det er enighet de regionale helseforetakene imellom om at dette er riktig prioritering i henhold til pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften.
For voksne er det større usikkerhet i forhold til rettigheter og prioritering. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har derfor fått i oppdrag å bidra med faktakunnskap i forhold til behandlingseffekt og å gjøre en kost/nyttevurdering i forhold til prioriteringsforskriften og rett til nødvendig helsehjelp.
Rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil foreligge om kort tid. Rapporten vil danne grunnlaget for en mest mulig lik vurdering ved de tre sykehusene som i dag tilbyr cochlea-implantat for voksne.
Jeg kan love at både økning i antall operasjoner og mest mulig lik vurdering av cochlea- implantater for voksne, vil bli fulgt opp i oppdragsbrevet for 2007 til de regionale helseforetakene.