Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:101 (2006-2007)
Innlevert: 25.10.2006
Sendt: 25.10.2006
Besvart: 31.10.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil finansministeren på bakgrunn av de dramatiske konsekvenser det vil få for fiskeri, kystflåten og verdiskapingen langs kysten, revurdere sitt forslag om å innføre NOx-avgift, og eventuelt vurdere alternative tiltak for å få ned utslippene?

Begrunnelse

I forslag til statsbudsjett for 2007 foreslår Regjeringen å innføre NOx-avgift. En slik avgift vil ramme vår fiskeflåte hardt og være ødeleggende for lønnsomheten innen næringen. Resultatet av denne misforståtte miljøpolitikken kan bli at mange gir opp å drive denne type virksomhet, eller at man velger å lande fisken utenfor Norge der slik avgift ikke finnes. Begge deler vil være ødeleggende også for norsk foredlingsindustri og ikke minst alle som i dag leverer varer og tjenester både til fiskeflåten og foredlingsindustrien.
Viser for øvrig til oppslag i Haugesunds Avis 20. oktober der tråleren "Vea" blir omtalt. Denne tråler vil få en avgift på 2 mill. kr neste år og 7 mill. kr i 2010, ifølge avisen. Eieren vurderer nå to alternativer; enten å gi opp, eller å levere fisken i utlandet.
Dette er et av mange eksempler på hvordan denne foreslåtte avgiften vil slå ut, og det er klart at dette, hvis det blir gjennomført, vil få dramatiske konsekvenser langs kysten både for sysselsetting og verdiskaping.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til 156 000 tonn i 2010. Stortinget vedtok den 18. desember 2000 enstemmig å ratifisere protokollen.

Utslippene de siste årene har ligget på om lag 215 000 tonn. Framskrivningene i St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007 tyder på at NOx-utslippene blir redusert lite framover mot 2010. Sammenliknet med utslippsframskrivningene er det behov for å redusere utslippene i 2010 med 47 600 tonn, eller om lag 23 pst. Så store utslippsreduksjoner vil bli meget krevende.

En rekke sektorer bidrar til utslipp av NOx. Sjøfart og fiske sto i 2004 for om lag 40 pst. av de samlede utslippene av NOx. Statens forurensningstilsyn publiserte i 2006 en analyse av kostnader ved utslippsreduserende tiltak. Analysen indikerer at de billigste tiltakene finnes i sjøfart og fiske.

Avgift på NOx-utslipp vurderes som det mest kostnadseffektive virkemiddelet for å oppfylle Gøteborgprotokollen. Det er både et velkjent og godt prinsipp at forurenser skal betale. En avgift bygger på dette prinsippet. I forslaget er avgiftssatsen i første omgang satt på et lavere nivå enn den anslåtte marginalkostnaden ved å oppfylle Gøteborgprotokollen. På den måten vil ulike næringer gis tid til å tilpasse seg. Det er også lagt inn betydelige kompensasjoner, bl.a. tilskudd til investeringer i tiltak som reduserer NOx-utslipp.

For hvert år som går uten at vi iverksetter utslippsreduksjoner vil det bli enda mer krevende, og dermed kreve enda større omstillinger for næringslivet, å oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. Selv om jeg har vært åpen for å ha dialog med berørte næringer, kan jeg ikke signalisere en revurdering av det eneste tiltaket som er best utredet og vurdert, nemlig en avgift. Jeg kan ikke se at det er presentert løsningsalternativer som gir nok sikkerhet for at utslippene kan gå ned like mye og som vil bli akseptert av ESA.