Karin Yrvin (A): Vil Regjeringen dra erfaringer fra det svenske arbeidet mot patriarkalsk vold, og kartlegge hva slags tiltak som eksisterer mot slik vold og undertrykking, med spesielt fokus på æresrelatert vold, samt utvikle en strategi for å sette disse spørsmålene på den internasjonale og den nasjonale agendaen?
Begrunnelse
Den svenske regjeringen arrangerte i 2004 en stor internasjonal konferanse om patriarkalsk vold, med spesielt fokus på æresrelatert vold. Formålet var å angripe årsaken til overgrep mot kvinner og jenter, få oppmerksomhet rundt statens ansvar for å sikre innbyggerne et liv uten vold, og å samle aktører fra ulike arenaer til en debatt om temaet. I sluttdokumentet fra konferansen fremholdes at en årsak til vold er patriarkalske strukturer og forestillinger om kvinners underordning, og menns overordning.
Dette er strukturer som finnes verden over, avhengig av grad av likestilling. Arbeidet mot vold, også æresrelatert vold, handler ikke bare om vold, men også om en bred innsats for å styrke kvinners og jenters rettigheter. Å arbeide for kvinners rett til et liv uten vold er således en mynt med to sider. Den ene siden er å sikre henne konkret mot vold gjennom rettssikkerhet og internasjonalt arbeid. Den andre siden av mynten er å sikre likestilling i et samfunn fordi det skaper et samfunn med mindre vold.
Resultatene av det norske samfunns stillingstakende mot vold og for likestilling er, sett i et internasjonalt perspektiv, oppløftende.
Den norske regjeringen har lenge arbeidet nasjonalt og internasjonalt for likestilling mellom kjønnene, og Regjeringen har varslet sterkere tiltak mot tvangsgifte. Dette er svært positive tiltak mot patriarkalsk vold. Allikevel gjenstår en rekke utfordringer. Det er behov for et sterkt og vedvarende fokus på æresrelatert vold, og på fortsatt å synliggjøre den bakenforliggende undertrykkelse bak vold. Arbeidet må pågå både nasjonalt og internasjonalt.