Svar
Bjarne Håkon Hanssen: Regjeringen er opptatt av å sikre størst mulig åpenhet om dialogen mellom Sametinget og departementene. En slik åpenhet innebærer at protokollene fra de politiske konsultasjonsmøtene mellom Regjeringen og Sametinget må ferdigstilles innen rimelig tid og gjøres tilgjengelig for allmennheten, blant annet på departementets internettsider.
Utarbeidelsen av protokollen fra møtet mellom meg og sametingspresidenten 30. juni 2006 har tatt lang tid. Jeg vil ta opp saken på det neste politiske konsultasjonsmøtet, slik at vi får etablert rutiner som sikrer at protokollene blir utarbeidet og ferdigstilt raskt.
Jeg kan for øvrig orientere om at protokollen fra møtet 30. juni 2006 nå er ferdigstilt og lagt ut på Arbeids- og inkluderingsdepartementets internettsider. Protokollen er også vedlagt dette brevet til orientering.
Minoritetsgrupper står i en sårbar stilling i et demokrati der det legges vekt på flertallsbeslutninger. For at urfolk skal kunne bevare og videreutvikle sin kultur og egenart er det derfor nødvendig med tiltak som sikrer reell likestilling mellom urfolket og majoritetsbefolkningen.
Statens plikt til å gjennomføre konsultasjoner med urfolket, i saker som berører dem direkte, er et slikt tiltak. Forpliktelsen til å gjennomføre konsultasjoner følger av artikkel 6 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, og forpliktelsen går ut over det som normalt kan gjennomføres i de alminnelige høringsrundene. Jeg vil blant annet peke på at konsultasjonene skal gjennomføres med sikte på, om mulig, å oppnå enighet. Avtalen om konsultasjoner er inngått for å konkretisere hvordan slike konsultasjoner bør gjennomføres i Norge.
Norsk forvaltning og lovverk er i stor grad bygd på norsk kultur, sedvane og normer, og den norske befolkningen er i klar majoritet i både nasjonale og regionale beslutningsorgan. Jeg ser derfor ikke et tilsvarende behov for særlige ordninger for å sikre innflytelse for den øvrige befolkningen.
Vedlegg til svar:
Protokoll fra det halvårlig konsultasjonsmøte 30. juni 2006 mellom arbeids- og inkluderingsministeren og sametingspresidenten
Sted: Sametinget, Karasjok
Tid:
fredag 30. juni 2006 kl. 09.00-11.00. Det var satt av lengre tid til møtet, men fordi seremonien i Lakselv i forbindelse med overtakelsen av Finnmarkseiendommen ble framskjøvet, ble dette møtet tilsvarende kortere.
Tilstede:
Fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet:
statsråd Bjarne Håkon Hanssen, statssekretær Berit Oskal Eira, politisk rådgiver Arnhild Holstad, departementsråd Ellen Seip, informasjonssjef Wenche Rasch, ekspedisjonssjef Petter Drefvelin, rådgiver Hildegunn Heinum.
Fra Sametinget:
president Aili Keskitalo, visepresident Johan Mikkel Sara, rådsmedlem Terje Tretnes, rådsmedlem Randi A. Skum, rådsmedlem Jarle Jonassen, politisk rådgiver Geir Tommy Pedersen, direktør Heidi Salmi, konstituert avdelingsdirektør Gro Dikkanen, rådgiver Carl Erik Moksness, førstekonsulent Lisbeth Skoglund.
Sak 1 Erfaringer med konsultasjonsordningen fra mai 2005-juni 2006
Sametinget redegjorde for Sametingets erfaringer med konsultasjonsordningen. Det ble lagt vekt på om forpliktelsene i avtalen som sådan har blitt oppfylt og ikke de resultatene som de ulike prosesser har avstedkommet:
Vi har hatt flere gode konsultasjonsprosesser og flere departementer har etter konsultasjonsavtalen sett at Sametinget må konsulteres med sikte på å oppnå enighet. På mange av konsultasjonsmøtene har også AID vært representert noe som har blitt opplevd som positivt og konstruktivt for dialogen mellom partene.
Sametinget har forståelse for at det i en innkjøringsfase til en viss grad vil være naturlig for de ulike departementer å bruke noe tid på å finne et opplegg som passer til arbeidsformen i departementet. Sametinget vil likevel presisere at man må kunne legge til grunn at departementene møter forberedt i forhold til konsultasjonsavtalens innhold. Vi har opplevd mye tidsbruk på å diskutere hvilke forpliktelser konsultasjonsavtalen inneholder før vi har kunnet begynne med selve saken.
Flere departementer hatt innvendinger til at avtalen medfører medarbeid for dem, noe som også har blitt brukt som argument for å gå utover konsultasjonsavtalen. Vi mener at dette er hensyn som allerede ble avveid ved inngåelsen ved avtalen, og det er derfor en konsekvens både statlige myndigheter og Sametinget må ta.
Vi har opplevd at det i konsultasjonsprosesser der vi har kommet til enighet, i etterkant fra statlig hold har blitt besluttet endringer. Det er av svært stor viktighet at de som konsulterer Sametinget har den nødvendige forankring og beslutningsmyndighet.
Vi har også i løpet av året som er gått hatt eksempler på brudd på konsultasjonsavtalen, vi forutsetter at dette vil rette seg etter hvert.
Sametinget er i alle konsultasjonsprosser opptatt av å være smidige og fleksible. Konsultasjonsinstituttet legger plikter på begge parter, noe Sametinget tar på alvor.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet:
Gjennomgangen fra Sametingets side var nyttig. Når det gjelder konsultasjonsavtalen er realiteten at partene må passe på at avtalen blir fulgt. AID vil følge opp i forhold til de departementer som Sametinget kan ønske seg bedre samarbeid med når det gjelder konsultasjonsavtalen.
Det er viktig at alle parter er klar over når er det konsultasjoner og når ikke. Konsultasjoner tar tid, derfor kan det svikte av og til. Det er positivt at presidenten er tydelig i forhold til at det er ikke alltid man blir enige i konsultasjoner. Konsultasjonsordningen har bedret Arbeids- og inkluderingsdepartementets mulighet for å holde oversikt over de ulike samiske sakene i andre departementer, og bidra til behandling og løsning av sakene. Departementet foreslår en evaluering av konsultasjonsordningen om ca. 1 år.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er enige om at det foretas en evaluering av konsultasjonsordingen, dette bør skje i løpet av 2007.
Sak 2 Oppfølging fra det forrige halvårige møtet 14. desember 2005
2.1 Saken om de utdanningsskadelidte
Sametinget orienterte om at det de berørte er venter på svar og man lurte på når den første saken kan være ferdig behandlet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet orientert om at saken ble fulgt opp fra deres side og at det blant annet var aktuelt med flere saksbehandlere for å få unna sakene. Man kunne ikke si sikkert når den første saken er ventet ferdig behandlet. Departementet vil fortsatt følge opp saken.
2.2 Rochi-saken
Sametinget tok opp at man fortsatt er bekymret for rivingsvedtaket i Rochi-saken. Saken ligger nå i Finnmarkseiendommen.
Departementet tok Sametingets synspunkter til etterretning.
2.3 Oppfølging av finnmarksloven
Sametinget viste til at det har skjedd mye i saken og at mye nå er på plass, blant annet Kystfiskeutvalget for Finnmark. Sametinget tok opp situasjonen for østsamene. Et museum er viktig, men der er andre viktige spørsmål også som man må arbeide med.
Sametinget vil følge opp østsamene ved en senere anledning.
2.4 Nedsettelse av faglig analysegruppe
Denne saken er en oppfølging av konsultasjonsavtalens punkt 8. Sametingspresidenten viste til at Sametinget vil oversende et forslag til hvordan man kan følge opp dette punktet i konsultasjonsavtalen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er enige om at Sametinget fremmer et forslag til oppfølging av konsultasjonsavtalens punkt 8.
2.5 Arbeidsgruppe - sametingets formelle og budsjettmessige stilling
Sametinget foreslo at saken utsettes til et eget møte mellom departementet og Sametinget på politisk nivå i august. Grunne til forslaget var at det var meget kort tid til møtet fordi den offisielle åpningen av Finnmarkseiendommen var samme dag, 30. juni 2006.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er enige om at saken utsettes til august.
Sak 3 Spørsmål fra Sametinget - oppfølging av budsjett
Sametinget tok opp flere spørsmål og saker vedrørende budsjett 2007, hvor man er bekymret for finansiering. Følgende saker ble tatt opp; Internasjonalt fag og formidlingssenter for reindrift grenselossaken, samisk i hjemmeskolen - fjernundervisning, Elgå oppvekstsenter og momsfritak for duodji. Videre tok men opp at det fremdels er departementer som ikke bidrar budsjettmessig til Sametinget, men har store forventninger til at Sametinget bidrar i arbeid.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet informerte at mange samiske spørsmål blir vurdert i budsjett prosessen, blant annet Østsamisk museum, internasjonalt fag- og formidlingssenter, Tysfjord inn i språkforvaltningsområdet. Sametinget responderte med at det er positivt med helhet i budsjettet i forhold til Sametinget og samiske tiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet gav videre uttrykk for at det ikke er mulig for å svare konkret på disse forespørslene, da dette er spørsmål som inngår i budsjettprosessen, men at innspillene blir tatt med i den videre prosessen.
Sak 4 Eventuelt
4.1 Urfolkserklæringen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget var enige at det er svært gledelig at arbeidet med urfolkserklæringen er kommet et viktig skritt videre i og med utkastet er vedtatt sendt over til FNs generalforsamling.
4.2 NAV-reformen
Sametinget tok opp at det samiske perspektiv ikke er godt nok ivaretatt i prosessen med NAV-reformen. Fra Sametingets side etterspør man hvordan dette kan komme inn i reformen på prinsipielt nivå, samtidig som man kan gjøre grep i forhold til enkelt prosjekter. Det ble også gjort oppmerksom på at Sametinget var kjent med søknaden fra Avjovarre urfolksregion, og at dette kan være en anledning til å utvikle kompetanse på hvordan samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ivaretas i den nye reformen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger opp saken og Sametinget vil få en tilbakemelding.