Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:144 (2006-2007)
Innlevert: 02.11.2006
Sendt: 03.11.2006
Besvart: 08.11.2006 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Når vil statsråden fremlegge sak for Stortinget hvor behovet for skjerpet kontroll med vekterbransjen vurderes med sikte på å forebygge at organiserte kriminelle miljøer infiltrerer disse?

Begrunnelse

I forbindelse med NOKAS-saken ble det avdekket utro tjenere i et vekterselskap. I etterkant av dette har undertegnede fått flere henvendelser som indikerer at omfanget av ansatte som har utført kriminalitet samtidig som de er ansatt i ulike vekterselskaper kan være større enn denne ene enkeltstående avsløringen kan tyde på, og det på tross av tidligere stor medieoppmerksomhet om problemet. Antallet vekterselskaper og behovet for vektertjenester må for fremtiden antas å øke i pakt med samfunnets behov for trygghet, ikke minst etter at Regjeringen i budsjettet for 2007 legger opp til en relativt stor realnedgang i politiets ressurser. Det er grunn til å frykte at organiserte kriminelle miljøer i økt grad vil søke å infiltrere private vekterselskaper som ledd i sin strategi for å skaffe informanter og medhjelpere. Dette stiller økte krav til adekvate godkjenningsordninger, og ikke minst gode kontrollrutiner etter at godkjenning er gitt til vekterselskapene.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Vaktvirksomhet i Norge reguleres nå av lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet. Hovedformålet med denne loven er bl.a. å øke kvaliteten på vektertjenestene, bedre den offentlige kontroll og styrke rettssikkerheten for de som kommer i kontakt med vekterne.
Innledningsvis vil jeg få opplyse at ny lov om vaktvirksomhet med tilhørende forskrifter trådte i kraft i sin helhet 1. januar 2005. Forholdet med mulig utro tjener i forbindelse med NOKAS-saken, som stortingsrepresentanten viser til, og enkelte andre liknende saker jeg er kjent med fra media, har i de fleste tilfelle funnet sted før de nevnte endringer trådte i kraft. Således er det grunn til å tro at loven med forskriftene må få virke en viss tid, før vi kan få erfaring med og se effektene av reguleringene.
Politiet er godkjenningsmyndighet og fører kontroll med vaktvirksomheten.
Politidirektoratet sendte den 10. mai 2006 ut rundskriv 2006/2008 med retningslinjer for behandling av saker knyttet til vaktvirksomhetsloven som ledd i arbeidet med oppfølgingen av vaktvirksomhetsloven og styrkingen av politiets kontroll med vaktvirksomhet. En viktig målsetting er også at saksbehandlingen skal være ensartet uansett hvilket politidistrikt saken hører inn under, foruten å sikre at lovgivers intensjon ble fulgt.
Jeg vil få bemerke at den sikkerhetsrisiko eventuelle utro tjenere utgjør, eller den trussel som ligger i organiserte miljøers mulige infiltrasjon av virksomheter, som stortingsrepresentanten tar opp, dessverre gjelder for flere bransjer enn vaktselskaper. Dette er imidlertid noe vi tar alvorlig. Justisdepartementet er derfor i jevnlig kontakt med Politidirektoratet, berørte departement og aktørene i forbindelse med oppfølgingen av lov- og forskriftsverket omkring vaktvirksomhet, og foretar en løpende vurdering av om lovgivers intensjoner oppnås gjennom gjeldende regelverk og håndhevingen av dette.
Avslutningsvis vil jeg nevne at det i Soria Moria-erklæringen er bestemt at vi vil "gjennomgå lovverket med sikte på en klarere regulering av private vaktselskaper".
Justisdepartementet er derfor i gang med å foreta en gjennomgang av lovverket som regulerer private vaktselskaper for bl.a. å vurdere om gjeldende regelverk er tilstrekkelig for å sikre nødvendig kvalitet og kontroll av vektertjenesten. Videre vurderes om gjeldende lovregulering i tilstrekkelig grad sikrer rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med vekterne.