Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:147 (2006-2007)
Innlevert: 03.11.2006
Sendt: 06.11.2006
Besvart: 10.11.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Kan statsråden forsikre Stortinget om at de 375 mill. kr bevilget over statsbudsjettet til Kunnskapsløftet og tilsvarende andel kommunale midler, går til kompetanseheving av lærere, og hvis statsråden ikke kan forsikre om det, hva vil statsråden gjøre for å sikre en kommunal oppfølging av denne delen av Kunnskapsløftet?

Begrunnelse

En forutsetning for en vellykket gjennomføring av Kunnskapsløftet er at de midlene som skal gå til kunnskapsvekst hos lærerne faktisk går til det og ikke andre tiltak i eller utenfor skolen. Staten har bevilget 375 mill. kr til kompetanseheving og forutsatt at kommunene og fylkene skal bidra med et tilsvarende beløp.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Kunnskapsløftet krever ansatte som har høy kompetanse faglig og metodisk og som kjenner den nye skolereformen. Et viktig tiltak for å oppnå dette er strategien Kompetanse for utvikling - Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005-2008. Den er utviklet i samarbeid mellom KS, Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund og de sentrale utdanningsmyndigheter. Hvert år brukes det betydelige nasjonale midler i strategien, og bare for 2006 er det avsatt 375 mill. kr.

Verken kommuner eller læresteder er like i landet vårt. Behovene for kompetanseutvikling er derfor ulike, og en hovedlinje i strategien er at aktørene selv kartlegger sine behov, utformer planer og gjennomfører tiltakene for kompetanseutvikling. Derfor blir midlene overført til den enkelte kommune eller fylkeskommune. Dette er i samsvar med hva Stortinget tidligere har gått inn for, jf. Ot.prp. nr. 57 (2004-2005) og Innst. O. nr. 105 (2004-2005) om ny bestemmelse som gir skoleeier ansvar for nødvendig kompetanseutvikling for personalet.

Kommunene og fylkeskommunene brukte i 2005, av egen ressurs, tilsvarende beløp som den statlige tildelingen.

Strategien blir løpende vurdert av Fafo. Den første aktivitetsrapporteringen for 2005 gir et positivt bilde. Hovedkonklusjonen er at de 300 mill. kr som ble delt ut i 2005, har skapt stor aktivitet. Skoleeierne økte bruken av egne midler med ca. 10 pst. fra 2004 til 2005. Ifølge Fafos rapport er det ingen tegn på at statlige midler erstatter de kommunale. De nasjonalt prioriterte områdene har blitt fulgt opp. I 2005 er det særlig skoleledelse og 2. fremmedspråk som har blitt prioritert. Nesten alle grunnskolene hadde tilbud om kompetanseheving i nye læreplaner og læreplanforståelse, evaluering av egen praksis og tilpasset opplæring. Samtidig er det mye etterutdanning innen norsk og matematikk.

Det er altså en betydelig satsing på kompetanseutvikling, både fra skoleeier og fra regjering. Status så langt gir ikke grunnlag for å anta at midlene fra staten blir brukt til andre formål. Noen få enkelttilfeller der det er blitt stilt spørsmål om bruk av midlene, er fulgt opp av fylkesmannen. Jeg har derfor stor tillit til at skoleeier bruker midlene etter forutsetningene.

Samtidig vil jeg understreke at det er viktig å følge opp at midlene blir brukt på en best mulig måte. For å kontrollere at midlene blir brukt etter intensjonene er det lagt opp til en omfattende og løpende rapportering og evaluering. Videre vil fylkesmannen bli bedt om å sikre at lokal delaktighet og forankring er synliggjort i årsplanene til skoleeierne. I forslaget til statsbudsjett er det understreket at denne forutsetningen skal være oppfylt ved tildeling av midler og at fylkesmannen skal følge dette opp. Rapporten fra Fafo om skoleeiers bruk av midler i 2006 er ventet i april 2007. Den vil gi ytterligere bakgrunn for å vurdere behov for eventuelle oppfølgingstiltak.