Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:151 (2006-2007)
Innlevert: 03.11.2006
Sendt: 06.11.2006
Besvart: 13.11.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Vil Regjeringen vurdere å endre reglene for jegerlønn slik at det vil være mulig å benytte midler til konfliktdempende tiltak til å lønne jegere for å ta ut skadedyr?

Begrunnelse

I "Rovdyrbrevet" som Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet i sommer sendte ut i fellesskap var en av de faktorer som ble vektlagt at skadedyruttak skulle skje mer effektivt. I sommer ble en rekke fellingstillatelser gitt uten at de ble tatt ut. Lom kommune ble tildelt inntil 30 000 kr for å ta ut en jerv. Denne ble felt av frivillige jegere som måtte ta seg fri fra jobb for å gjennomføre jakten. Dette ønsket kommunene å kompensere overfor jegerne ved å betale dem for tapt arbeidsfortjeneste. Flere stortingsrepresentanter fra Senterpartiet har uttalt at de ønsker å se på en endring i regler om jegerlønn.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Etter gjeldende praksis bevilges det midler til administrasjon og organisering av fellingslag ved førstegangs iverksetting av fellingstillatelser. Dette belastes de fylkesvise bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak, og praksisen er i tråd med votering i Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 35 (1996-97) Om rovviltforvaltning. Stortingets beslutning er videreført i St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Avlønning av jegere er ikke i tråd med etablert praksis.

Jeg vil ellers minne om at i utgangspunktet er alt vilt fredet, jf. det såkalte fredningsprinsippet i viltloven § 3. Fra dette utgangspunktet er det så åpnet for unntak, på visse nærmere vilkår, enten i selve lovgivningen eller i vedtak med hjemmel i lov. På samme måte følger det av Bern-konvensjonen artikkel 6 at arter som nevnt i konvensjonens vedlegg II, herunder ulv, bjørn og jerv, er vernet. Vernet innebærer at alle former for jakt og fangst i utgangspunktet er forbudt. Etter artikkel 9 kan det imidlertid gjøres unntak for å avverge alvorlig skade på bl.a. husdyr dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning og unntaket ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse. Konvensjonen inneholder også bestemmelser som skal sikre vern av gaupe, men disse er noe mindre utførlige.

I tråd med våre nasjonale og internasjonale forpliktelser er det en målsetting å nå de bestandsmålene som Stortinget har fastsatt for gaupe, jerv, bjørn og ulv. Av hensyn til næringsvirksomhet i landbruket, bosetting og livskvalitet for folk i områder med rovvilt, kan det være nødvendig å bruke noe tid på å nå bestandsmålene. I tilfeller der rovvilt volder stor skade på beitedyr kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til felling av rovvilt, og i områder som i forvaltningsplan er definert som prioritert beiteområde skal rovvilt kunne felles selv om bestandsmålet regionalt ikke er nådd. En fellingstillatelse representerer et unntak fra hovedprinsippet om at rovviltet er fredet. Selv om det er viktig å begrense rovviltskader og dempe konflikter er det ingen som har noen rett til fellingstillatelse etter viltloven eller rovviltforskriften. Etter mitt syn er det derfor ikke naturlig å innføre en ordning der jegere får lønn for å ta ut skadevoldende individer av rovvilt. Jeg vil også peke på at en slik ordning vil kunne innebære betydelig økte kostnader.