Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:156 (2006-2007)
Innlevert: 06.11.2006
Sendt: 07.11.2006
Besvart: 14.11.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Onsdag 1. november 2006 ble Norges Banks styringsrente økt fra 3 pst. til 3,25 pst. Samme dag presenterte Norges Bank inflasjonsrapporten som viste at kjerneinflasjonen siste 12 måneder var under 1 pst., og at inflasjonen vil holde seg lav i lang tid fremover. Ifølge forskrift om pengepolitikken av 29. mars 2001 er det operative målet for pengepolitikken en kjerneinflasjon som over tid er nær 2,5 pst.
Vil finansministeren sørge for at det blir bedre samsvar mellom gjeldende forskrift om pengepolitikken og utøvelsen av pengepolitikken?

Begrunnelse

Ifølge forskrift om pengepolitikken er det operative målet en kjerneinflasjon som over tid er nær 2,5 pst. Forskriften legger ingen føringer i forhold til at det er bedre med en inflasjon under inflasjonsmålet enn en inflasjon over. Dette må tolkes slik at det ifølge forskriften er like "ille" med en inflasjon under 1 pst. som en inflasjon over 4 pst. ville vært. Selv om Sentralbanksjefen og styret for Norges Bank har anledning til å legge vekt på andre forhold enn inflasjonen er likevel inflasjonen det sentrale styringsmål. Utviklingen tyder imidlertid på at Norges Bank i større og større grad legger vekt på andre forhold enn inflasjonen når styringsrenten skal fastsettes, dette uten at forskriften er endret. En slik utvikling kan skape uklarhet om hva den norske pengepolitikken bygger på og hvilket mandat Norges Bank har. Undertegnede ber derfor om at finansministeren enten sørger for at pengepolitikken blir utøvd i tråd med gjeldende forskrift eller at det blir tatt initiativ til at forskriften blir endret.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Finansdepartementet foretar regelmessig vurderinger av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i de årlige kredittmeldingene som legges fram for Stortinget. Sist dette ble gjort var i Kredittmeldinga 2005, som ble lagt fram 7. april 2006. I meldingen redegjøres det for Norges Banks vurderinger, samt andre institusjoners vurdering, herunder rapporter fra Norges Bank Watch-gruppen, OECD, Kredittilsynet og fra Statistisk sentralbyrå. Departementets vurdering av pengepolitikken i Kredittmeldinga har vært utgangspunkt for en egen høring i Stortingets finanskomité hvor sentralbanksjefen er blitt innkalt.

Om retningslinjene for pengepolitikken heter det i Kredittmeldinga 2005 bl.a.:

"Forskrifta for pengepolitikken, som blei fastsett 29. mars 2001, ligg fast. Det var brei semje i Stortinget om retningslinjene for pengepolitikken. Det synest i dag å vere tillit til pengepolitikken, både blant marknadsaktørar, i dei akademiske miljøa og allment i opinionen. Departementet meiner at dei gjeldande retningslinjene for pengepolitikken utgjer eit godt rammeverk for Noregs Banks utøving av pengepolitikken.

Forskrifta seier at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske krona, og dessutan medverke til stabile forventningar om valutakursutviklinga. Pengepolitikken skal samstundes støtte finanspolitikken ved å medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing.

Retningslinjene for pengepolitikken gir eit fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken, og er i stor grad i samsvar med det som gjeld internasjonalt for land med fleksibel inflasjonsstyring."

Departementet er fortsatt av den oppfatning at forskriften for pengepolitikken utgjør et godt rammeverk for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i henhold til forskriften rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Av forskriften § 1 framgår det også at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Norges Banks rentesetting skal være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Lav og stabil inflasjon er viktig for en god økonomisk utvikling. Forskriften etablerer en fleksibel inflasjonsstyring for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Det vil ofte være samsvar mellom hensynet til å stabilisere prisstigningen og hensynet til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Dersom konflikt oppstår, vil en i skjønnsutøvelsen i pengepolitikken måtte foreta en avveiing mellom disse to hensynene. Det er opp til Norges Bank å foreta en slik skjønnsutøvelse.

I inflasjonsrapportene skriver Norges Bank bl.a. følgende om avveiingene i gjennomføringen av pengepolitikken i henhold til forskriften:

"Norges Bank legger til grunn at inflasjonsstyringen skal være fleksibel, slik at både variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetting tillegges vekt.

Pengepolitikken virker med et tidsetterslep. Norges Bank setter renten med sikte på å stabilisere inflasjonen på målet innen en rimelig tidshorisont, normalt 1-3 år. Den aktuelle horisonten vil avhenge av forstyrrelsene økonomien er utsatt for og hvordan de vil virke inn på forløpet for inflasjon og realøkonomi fremover."

Når det gjelder departementets vurdering av Norges Banks skjønnsutøvelse, heter det bl.a. følgende i Kredittmeldinga 2005:

"Prisstigninga i 2005 låg under målet som er gitt i forskrifta for pengepolitikken. Den låge inflasjonen var ikkje eit teikn på svak økonomisk utvikling. Den låge renta gav sterke vekstimpulsar til norsk økonomi i fjor, og vil framleis gi vekstimpulsar til den økonomiske utviklinga. Det er venta at den høge veksten held fram. Arbeidsløysa fell raskt og nærmar seg eit nivå som i tidlegare oppgangsperiodar har gitt tiltakande vekst i lønnene. Pengepolitikken skal i tråd med retningslinjene vere framoverretta. I utøvinga av pengepolitikken i 2005 har Noregs Banks avvege omsynet til å bringe inflasjonen mot 2,5 pst. mot risikoen for at veksten i produksjonen etter kvart kan bli for sterk. Dette har ført til at Noregs Bank i fjor sette opp renta med til saman 0,5 prosentpoeng. Etter ei samla vurdering har departementet ingen vesentlege merknader til Noregs Banks skjønnsutøving i rentesetjinga i 2005."

Den lave inflasjonen har fortsatt inn i 2006. Samtidig har den økonomiske veksten holdt seg høy, og arbeidsledigheten har gått videre ned. Norges Bank legger opp til å øke renten gradvis framover. I inflasjonsrapporten som ble lagt fram 1. november, anslår Norges Bank en vekst i både KPI og KPI-JAE på 2½ pst. i 2009.