Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:159 (2006-2007)
Innlevert: 06.11.2006
Sendt: 07.11.2006
Besvart: 14.11.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Vil finansministeren ta initiativ til endring og klargjøring av dagens regelverk med hensyn til særfradrag, slik at skilte/ikke-samboende foreldre til funksjonshemmede barn kan få særfradrag for nødvendige ombygginger av sine boliger - slik at disse blir tilrettelagt for funksjonshemmede barn?

Begrunnelse

Viser til innslag på NRK Kveldsnytt 31. oktober 2006.
Cirka 3 500 barn i Norge har behov for ombygging av boligen sin pga. sitt handikap. Støtte til dette er minimalt, men det kan søkes om særfradrag for uvanlig store sykdomsutgifter på likningen. Regelverket er dog slik at foreldre som ønsker å bygge om for å gjøre sin bolig tilrettelagt for sitt funksjonshemmede barn opplever at skilte/ikke-samboende foreldre til disse barna ikke får denne muligheten med hensyn til særfradrag.
Eksemplet det henvises til på NRK Kveldsnytt er en far som har sin datter boende hos seg ca. 50 pst. Og han opplyser at han blir møtt med svar fra skatteetaten at de ikke kan se at det foreligger faktisk forsørgelse. Og krav om særfradrag er avslått i påvente av uttalelse fra Skattedirektoratet.
Det vil være viktig at finansministeren nå foretar nødvendige klargjøringer, eventuelt regelverkendringer i forhold til denne problemstillingen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I henhold til skatteloven § 6-83 kan personer som har hatt usedvanlig store utgifter på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet få særfradrag i alminnelig inntekt så langt utgiftene kan dokumenteres og minst utgjør 9 180 kr i inntektsåret. Kravet til minste utgifts- og fradragsnivå gjelder ikke for foreldre med funksjonshemmede barn som har tilsynsutgifter som vedrører barnet.

Utgifter til ombygging av bolig kan gi rett til særfradrag for store sykdomsutgifter i den utstrekning utgiften skyldes varig sykdom eller svakhet. Det er videre krav om at ombyggingen er nødvendig ut fra sykdomssituasjonen og at de pådratte omkostningene anses som "reelle" utgifter. Kravet til at utgiftene må være "reelle" innebærer at skattyter ikke må kunne anta å få pengene igjen som økt salgssum ved et eventuelt senere salg av boligen.

Særfradrag for store sykdomsutgifter kan også gis hvis utgiftene til ombygging av bolig skyldes forsørget persons sykdom eller svakhet. I henhold til langvarig ligningspraksis er begrepet "forsørgelse" i skatteloven § 6-83 knyttet opp mot kravet til forsørgelse ved fastsettelse av klassefradrag etter skatteloven § 15-4. Når barnet er under 18 år, innebærer det at det er den av foreldrene som blir lignet i klasse 2 som har rett til særfradrag. Hvis foreldrene har felles omsorg for barnet, og barnet oppholder seg rent faktisk like lenge hos hver av foreldrene, vil begge foreldrene ha rett til særfradrag, såfremt de øvrige vilkårene er oppfylt. Hvis barnet er over 18 år, gis særfradrag til den av foreldrene som har den faktiske, økonomiske forsørgelsen av barnet.

Når foreldrene har felles omsorg for barnet, vil det kunne være behov for å tilpasse begge foreldrenes boliger barnets funksjonshemming, uavhengig av hvor stor del av året barnet faktisk bor hos hver av foreldrene. At det kun gis særfradrag for utgifter knyttet til ombygging av boligen til den av foreldrene som lignes i klasse 2, kan derfor virke urimelig. Dette gjelder særlig når omsorgsfordelingen ligger nært opp til de tilfeller hvor barnet er halvparten hos hver av foreldrene og begge foreldrene derfor kan ha rett til særfradrag for store sykdomsutgifter.

Jeg ønsker på denne bakgrunn å foreta en nærmere vurdering av reglene og praksis knyttet til disse. Departementet vil følge opp saken sammen med Skattedirektoratet.