Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:162 (2006-2007)
Innlevert: 06.11.2006
Sendt: 07.11.2006
Besvart: 13.11.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at helsestasjonene kombinerer fokus på å motivere på betydningen av amming, med følsomhet overfor de som av ulike årsaker ikke klarer å fullamme sine barn innenfor anbefalt tidsrom, og har helseministeren kunnskap om hvordan helsestasjonene nærmer seg kvinner som har problemer med amming?

Begrunnelse

De siste årenes fokus på betydningen av amming i Norge har hatt svært positiv effekt. Helsepersonell har fått god opplæring i hvordan kvinner kan motiveres til å amme sine barn. Mitt spørsmål handler om de som av ulike årsaker ikke klarer å fullamme sitt barn. De sentrale fagpersonene innenfor ammefeltet har alltid vært nøye med å poengtere at ikke alle klarer å amme sine barn. Spørsmålet er om denne nyanserte tilnærmingen har blitt oppfattet av ansatte på alle helsestasjoner.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Den høye ammeforekomsten i Norge er blant annet et resultat av at folkehelsepolitikken gjennom flere år har hatt som mål at flest mulig barn skal få morsmelk. Flere nyere studier viser positive helseeffekter også for kvinnen selv. Historien har imidlertid lært oss at amming er sårbar for sosiale, økonomiske og kulturelle endringer, og ikke minst for hvordan helsetjenesten fungerer.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten reguleres av forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriftens formål er å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader hos gravide, barn og ungdom. Det er kommunens ansvar å tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til målgruppene. Tilbudet skal blant annet omfatte veiledning, rådgivning og opplysningsvirksomhet. I dette arbeidet er amming og annen spedbarnsernæring et sentralt tema. Helsestasjonen har en særlig rolle på grunn av den tette og tidlige kontakt med familien, særlig i barnets første leveår, og har dermed stor betydning i arbeidet for å fremme amming og etablere gode kostvaner tidlig.

I henhold til veileder til forskriften om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal tjenesten sette fokus på metoder og prosesser som fører frem til at barn, unge og foreldre positivt blir i stand til å påvirke egen helse, trivsel og mestring. Budskapet må stimulere til refleksjon og handling, ikke være moraliserende. Dette er det grunnleggende prinsippet for tjenestens differensiering og tilpasning av veiledning og rådgivning etter brukernes behov, noe som også gjelder rådgivning og veiledning i forbindelse med amming og gode kostvaner i spedbarnsalder.

Helsestasjonen har, som representanten Anniken Huitfeldt påpeker, en todelt oppgave: å forebygge, diagnostisere, behandle og følge opp ammeproblemer, samt å gi veiledning om bruk av tillegg i de tilfeller det er behov for det. Det er en målsetting at kvinner ikke skal slutte å amme eller introdusere morsmelkerstatning fordi de ikke har fått kvalifisert ammeveiledning, og at de som av ulike årsaker ikke kan amme får kvalifisert og god veiledning om bruk av morsmelkerstatninger.

Anbefalingene for spedbarnsernæring er et viktig grunnlag for helsestasjonenes råd til foreldre. Sosial- og helsedirektoratet utgir et eget veiledningshefte til helsepersonell som omhandler disse anbefalingene. I tillegg gir Sosial- og helsedirektoratet ut heftet "Mat for spedbarn" beregnet på foreldre. Heftet deles ut på landets helsestasjoner. Her gis det råd om amming, bruk av morsmelkerstatninger og råd og oppskrifter i forhold til spedbarnsernæring generelt. Sosial- og helsedirektoratet reviderer jevnlig dette materiellet i tråd med aktuelle behov. Av annen informasjon og opplæring kan nevnes:

- Fylkesvise kurs for helsepersonell for å presentere spedbarnsanbefalingene - med fokus på bl.a. amming, ammeproblemer, morsmelkerstatninger og introduksjon av fast føde.

- Et eget nyhetsbrev til helsepersonell; "Småfakta", gir informasjon om aktuelle temaer innen sped- og småbarnsernæring. Dette er et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet.

- Mattilsynet utformer råd i forhold til tilberedning av morsmelkerstatninger og hygiene, og Mattilsynet forvalter forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger som regulerer innhold, sammensetning og markedsføring av morsmelkerstatninger.

Det gis informasjon om amming, morsmelkerstatninger og annen spedbarnsmat på nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet, Mattilsynet og Matportalen.

Verdens helseorganisasjon anbefaler at hvert land oppretter et nasjonalt ressurssenter for amming. I Norge er det opprettet et Nasjonalt kompetansesenter for amming, som er organisert under Rikshospitalet. Mens Nasjonalt kompetansesenter for amming arbeider i forhold til helsetjenesten, er mødre den viktigste målgruppen til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen.

Landets føde-, barsel- og neonatalavdelinger har de siste årene arbeidet for å sikre kvaliteten på sin amme- og ernæringsveiledning gjennom prosjekt Mor-barn-vennlig initiativ, som er basert på faglige kriterier fra Unicef og WHO. I 2007 vil Nasjonalt kompetansesenter for amming lansere et liknende initiativ overfor landets helsestasjoner gjennom prosjektet "Ammekyndig helsestasjon" som for tiden pilottestes ved helsestasjoner ulike steder i landet.

I kriteriene for "Ammekyndig helsestasjon" inngår at helsesøstre skal ha kunnskap om forhold hos mor og barn som er til hinder for fullamming, slik at de kan støtte kvinnen i denne situasjonen. Mødre/fedre som gir tillegg, skal få veiledning slik at spedbarn sikres god ernæring og riktig tilberedning og bruk av morsmelkerstatning.

Ofte går det for lang tid etter utskriving fra barsel før mødrene får kontakt med helsetjenesten og hjelp med problemene. Kvalitetsstandarden "Ammekyndig helsestasjon" innebærer at man har rutiner for tidlig kontakt etter utreise fra barsel, og at kvinnene skal være informert om hvor de kan henvende seg utenom helsestasjonens åpningstider.

Undersøkelser har vist at det er fullt mulig å øke andelen kvinner som fullammer. I en undersøkelse blant mødre som fikk veiledning av helsepersonell med ekstra utdanning i ammeveiledning, fullammet 86 pst. ved 4 måneder sammenlignet med 44 pst. i en landsdekkende undersøkelse.

Målsettingen må være å legge til rette for at flest mulig kvinner får ammingen til å fungere, slik at de trives med det. Samtidig må foreldrene få god veiledning om morsmelkerstatning når det er behov for det, på en måte som støtter opp om opplevelsen av mestring. Jeg har tillit til at dette følges opp i det lokale helsestasjonsarbeidet i forbindelse med veiledning til nybakte foreldre. Prosjekt "Ammekyndig helsestasjon" vil også være en satsing i tråd med dette.