Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:174 (2006-2007)
Innlevert: 08.11.2006
Sendt: 09.11.2006
Besvart: 17.11.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede har fått flere henvendelser fra pasienter som lider av multippel sklerose (MS), vedrørende et nytt medikament som heter Tysabri. Dette er et godkjent medikament som skal ha svært god virkning for denne pasientgruppen.
Hvor langt har prosessen kommet i forhold til å få Tysabri inn i refusjonsordningen, og hva vil eventuelt statsråden gjøre for å sørge for at prosessen går raskt, slik at pasienter slipper å vente unødvendig på denne medisinen?

Begrunnelse

Undertegnede har fått flere henvendelser fra pasienter som lider av MS, vedrørende et nytt medikament som heter Tysabri. Dette er et godkjent medikament som skal ha svært god virkning for denne pasientgruppen. Disse pasientene venter på at Tysabri skal bli omfattet av refusjonsordningen, slik at de kan få den beste behandlingen som er tilgjengelig. Pasienter som lider av MS har ofte problemer med å fungere optimalt i hverdagen, og det vil derfor være svært viktig å kunne tilby denne gruppen de beste medikamentene gjennom refusjonsordninger. Videre er det etter undertegnedes mening grunn til å etterstrebe rask saksbehandlingstid for nye medikamenter som kan bevises å ha god effekt. Dette handler om mennesker som har krav på den beste behandlingen som er mulig å oppdrive til enhver tid.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Legemiddelet Tysabri har nylig fått markedsføringstillatelse i Norge for indikasjonen relapsing-remitting multippel sklerose (RRMS). Legemiddelet gis som infusjon på sykehus. Dette innebærer at kostnadene til legemiddelet må håndteres og prioriteres innenfor de ressursrammer som Stortinget har vedtatt for de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene får inntekter over basisbevilgningene og de aktivitetsstyrte ordningene (Innsatsstyrt finansiering og polikliniske refusjoner) for å gjennomføre pasientbehandling. Det er igangsatt et arbeid for å forbedre kvaliteten på ISF-systemet med sikte på å etablere et mer prioriteringsnøytralt og oppdatert system i forhold til endringer i medisinsk praksis. Dette vil også kunne få effekt for legemiddelbasert behandling på sykehusene.

Ny medisinsk kunnskap og ny teknologi er viktig for forbedringer i helsetjenesten. Nye medisiner og nye metoder er ofte dyrere enn de etablerte og de vil ofte være et supplement til eksisterende behandling. Kostnadene vil dermed øke totalt sett. Mange av medikamentene vil påvirke livskvalitet, men ikke nødvendigvis livslengde. I et prioriteringsperspektiv er det viktig at det gjøres en helhetlig vurdering av effekter og kostnader.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å lage klarere retningslinjer for innføring av nye behandlingsmetoder og legemidler på sykehusene. Det er viktig å sikre at ny teknologi, som finner veien inn i norsk helsetjeneste gjennom forskningsstudier, ikke blir etablert praksis før metodens nytte, skadelige effekter og kostnader er kartlagt. Med utgangspunkt i slik kunnskap, vil spørsmålene om å ta i bruk nye og kostbare behandlingsmetoder og legemidler være en viktig del av de prioriteringsbeslutningene som ledere i helsetjenesten skal fatte. Slike beslutninger må ta hensyn til målet om likeverdig tilbud på tvers av helseregioner. Departementet vil videreutvikle systemer som sikrer at ny medisinsk teknologi og legemidler identifiseres og vurderes før de blir etablert praksis på sykehusene. Jeg vil her vise til omtalen i Nasjonal helseplan (2007-2010) som nylig ble lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Jeg vil allerede nå be Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten foreta en gjennomgang av det nye legemiddelet Tysabri for å vurdere hvor nyttig og trygt dette legemiddelet er i behandlingen av MS.

Jeg har forståelse for at det for den enkelte pasient kan oppleves vanskelig når en opplever å ikke få rask tilgang til et nytt behandlingstilbud. Vi må likevel ha tillit til at utfordringene i helsetjenesten løses av de som har fått i oppdrag å organisere et forsvarlig tilbud. Dette gjelder både kommuner og helseforetak. Vi har i tillegg opprettet flere kontrollinstanser der enkeltpasienter eller grupper kan få hjelp til å vurdere om behandlingstilbudet er forsvarlig.