Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:179 (2006-2007)
Innlevert: 09.11.2006
Sendt: 10.11.2006
Besvart: 14.11.2006 av justisminister Knut Storberget

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Stortinget besluttet i 2002 at ansvaret for tinglysing i fast eiendom skal overføres til Statens kartverk. Tanken var at domstolenes rolle skulle reindyrkes. Det har siden pågått arbeid med å overføre tinglysingsoppgavene til Kartverkets hovedkontor på Hønefoss. Konsekvensene av denne overføringa vekker bekymring i ulike distrikter rundt i landet.
Hva vil statsråden gjøre for å minske ulempene for distriktene med tanke på lett tilgang til tinglysingstjenester?

Begrunnelse

Som eksempel på ulemper brukes opplysninger mottatt fra tingretten i Valdres. Det er grunn til å tru at dette er generelle problemstillinger.
Jeg vil understreke at det må være et mål å bevare tilgjengelighet og lokalkunnskap for publikum i distriktet. Videre er det et viktig moment at domstolen lettere bevares i distriktet ved opprettholdelse av tinglysing lokalt og med mulig samlokalisering av tingretten og jordskifteretten. Bevaring av kompetansearbeidsplasser i distriktet er også viktig.
Konsekvenser for Valdres ved sentralisering av tinglysingen:

a) For faste brukere som eiendomsmeglere, advokater og banker:
Lengre behandlingstid for hver sak - 8 dager til 2 måneder, postgang i tillegg - mot å levere saken direkte i skranke.
Mer retur av saker sammenlignet med lokal behandling over skranke og oppklaring av uklarheter pr. telefon. Dårligere saksbehandling når lokalkunnskap blir borte. Ingen anledning til oppslag i pantebøkene - økt kostnad ved at man må bestille utskrift av pantebok når man trenger oversikt i en sak. Mellomfinansiering må påregnes ved salg/omsetning av fast eiendom. All eiendomsmegling og salg av fast eiendom vil ta lengre tid. Annen saksbehandler må påregnes - nyansatte ved Statens kartverk får sjelden arbeide med de distrikt de er kjent med fra domstolen. Kilde: Rett på sak - nr. 4/2005.

b) For næringsliv i Valdres:
Sentraliseringen av tinglysing vil få negative konsekvenser for utbygging, reguleringsplaner - tomtesalg - hyttemarkedet og boligmarkedet.

c) For publikum for øvrig:
Lang veg å reise for å nå til saksbehandler dersom man vil ordne tinglysing uten advokat/eiendomsmegler. Fordyrende prosess for publikum rent generelt, ingen mulighet for hjelp lokalt ved dødsboskifte når det gjelder fast eiendom som står tinglyst på avdød person.
Her må det bemerkes at det for tiden åpnes "kundesenter" i Statens kartverks regi - pr. i dag ett i Kinsarvik i Hordaland. Dette skal være landsdekkende for å bidra til kundeservice - noe man i dag har ved de lokale tingretter.

d) Kvaliteten på grunnboka blir dårligere - en rekke avtaler og rettigheter vil stå uten tinglysing og gi et ufullstendig eller feil bilde av eiendomsforholdene.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Ved behandlingen av St.meld. nr. 30 (2002-2003) Fremtidig organisering i tinglysing i fast eiendom, fattet Stortinget 13. juni 2002 vedtak om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune. Arbeidet med å overføre tinglysingen ble igangsatt januar 2003. Første overføring fant sted i mars og april 2004 fra tingrettene i Ringerike og Asker/Bærum. I løpet av 2006 vil overføringen ha skjedd fra 62 tingretter. Tinglysingsmyndigheten fra de siste 27 tingrettene overføres i 2007, og overføringen avsluttes i november 2007. I dag tinglyser Statens kartverk rundt 70 pst. av dokumentene som innleveres til tinglysing.
Jeg gjør oppmerksom på at tinglysingsmyndigheten fra Valdres tingrett overføres i oktober 2007. De eventuelle negative konsekvensene i Valdres som følge av denne overføringen er det derfor vanskelig å si noe sikkert om i dag.
På generelt grunnlag ser jeg ser i dag liten grunn til at overføringen skal føre til negative konsekvenser for næringslivet. Det er kommunens ansvar å sørge for fremdriften av ulike reguleringsplaner. Det er heller ingenting som tyder på at tinglysingen vil bli noen "flaskehals" i forhold til salg av boliger og hytter.
Imidlertid er overføringen av tinglysingen et prosjekt som har høy risiko. Jeg forstår godt at dette vekker bekymring i ulike distrikt.
Stortingets flertall i 2002 vedtok å overføre tinglysingen bl.a. ut i fra ønsket om å rendyrke domstolene som konfliktløsere. I tillegg ønsket man et mer samlet grep om all eiendomsinformasjon ved å legge tinglysingen til Statens kartverk. På sikt vil man få samlet all eiendomsinformasjon ett sted. Dette vil etter hvert gi mulighet for rasjonelle tekniske løsninger. Overføringen av tinglysingen henger også sammen med Stortingets vedtak våren 2001 om strukturendringene av førsteinstansdomstolene.
Statens kartverk har en saksbehandlingstid for normale saker på fire dager i tillegg til postgang. Dette er normtall for hele landet. For enkelte distrikt, særlig i de større byområdene, er dette en betydelig forbedring. For mindre distrikt derimot kan en saksbehandlingstid på fire dager være én til to dager lengre saksbehandlingstid enn hva som var situasjonen før overføringen. I en kompetanseoppbyggingsperiode kan også tyngre saker ta noe lengre tid - i visse tilfeller for lang tid. Imidlertid vil jeg anta at dette vil gjelde i en overgangsperiode fram til 2008.
Jeg legger til grunn at det ikke er grunnlag for å hevde at kvaliteten på Grunnboken har blitt dårligere som følge av overføringen av tinglysingen. Det kan tvert imot se ut til at tinglysingen hos 89 ulike tingretter har ført til ulik kvalitet i Grunnboken - og kanskje også en ulik tolking av regelverket. Dette har blitt synliggjort særlig ved konverteringen til det nye tinglysingssystemet hos Statens kartverk. Det er et omfattende arbeid i forbindelse med overføringen fra den enkelte tingrett å klargjøre hver tinglysingsbase. Ved sentraliseringen arbeides det intenst for å oppnå en felles forståelse av regelverket og dermed en bedre kvalitet i Grunnboken.
På sikt er jeg sikker på at utviklingen mot en elektronisk løsning for tinglysingen vil tvinge seg frem. Justisdepartementet vil i mars 2007 starte et pilotprosjekt om elektronisk tinglysing. Elektronisk tinglysing vil kunne gjøres publikumsorientert.
I forbindelse med overføringen vil det være en periode hvor publikum kan oppleve en annen service og tilgjenglighet enn hva man har vært vant med. Dette vil spesielt gjelde ved mindre tingretter. Når saker sendes i retur, er det ikke tvil om at kunden opplever dårligere service enn tidligere. I denne forbindelse er det viktig å utvikle veiledningstjenesten for å redusere antall saker som sendes i retur. Jeg mener at vi på sikt må legge opp til en hensiktsmessig veiledningstjeneste - enten det er via et sentralt kundesenter, bruk av Internett-løsninger eller gjennom oppbygging av kompetanse i spesielle distrikt.
Jeg er opptatt av at spørsmålene om servicen lokalt for tinglysingen blir vurdert på en grundig måte. Jeg vil derfor sørge for at organiseringen av servicenivået lokalt og organiseringen av kundeservicen blir vurdert i 2007 og 2008 ut ifra hensiktsmessighet og kostnadsnivå.