Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:185 (2006-2007)
Innlevert: 10.11.2006
Sendt: 10.11.2006
Besvart: 16.11.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva vil kunnskapsministeren foreta seg for å sikre at alle elever som har nytte av og bruk for lydbøker i sin skolegang, skal få dette i alle relevante fag uten videre opphold, slik at ikke ytterligere tidstap fører til redusert læringsutbytte for disse elevene?

Begrunnelse

Det er viktig og nødvendig for mange elever med lese- og skrivevansker, samt ulike typer synshemming at det foreligger skolebøker i lydformat. Jeg er kjent med at lydbøker i såkalt Daisy-format i liten grad er tilgjengelig for elever som omfattes av innføringen av Kunnskapsløftet. Årsaken kan være at det ikke er avsatt tilstrekkelige ressurser for at lydbøkene er klare til bruk. Det finnes etter sigende eksempler på at elever har slike bøker i bare ett til to fag.
Det er avgjørende for at elever skal få tilpasset undervisning i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet, at elevene har tilgang til fagbøker i et format som gjør det anvendelig for den enkelte elev.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Det fremgår av opplæringsloven § 1-2 at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger. Elever med lese- og skrivevansker har derfor krav på at opplæringen tilpasses dette. Klarer ikke skolen å tilpasse den ordinære opplæringen slik at eleven får tilfredsstillende utbytte av undervisningen, inntrer retten til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1. Etter opplæringsloven § 5-9 har staten en plikt til å utarbeide lærebøker og andre læremidler til nytte for spesialundervisning.
Det følger av opplæringsloven § 9-3 at skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Hva som her kan kreves, må vurderes ut fra et skjønn. Det er ikke noe eksplisitt lovkrav om at nye læremidler, herunder nye lydbøker, må anskaffes i forbindelse med at det innføres en ny læreplan.
Produksjon av et helt nytt sett med lydbøker er en omfattende prosess. Det nyttes i dag i underkant av 10 mill. kr til utvikling av lydbøker. Departementet er likevel kjent med at ikke alle lydbøker etter ny læreplan foreligger samtidig. Det avgjørende er imidlertid om de eksisterende læremidler i skolen sammen med undervisningen for øvrig, er egnet til at elevene vil kunne nå målene i de nye læreplanene på en forsvarlig måte. Behovet for nye læremidler vil variere mellom kommunene. Det avgjørende er at elevene får den opplæringen de har krav på, herunder at opplæringen kan tilpasses den enkelte. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle rutiner og systemer for tilsyn med at skoleeierne gir den opplæring elevene har krav på.
Regjeringen har lagt til rette for utskifting av læremidler gjennom at de 400 mill. kr som ble bevilget innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene i 2006 er foreslått videreført i 2007. Dette er kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen. Jeg er imidlertid kjent med at enkelte kommuner har ønsket å bruke noe tid på å skifte ut læremidlene i grunnskolen fordi utviklingen av nye læremidler har gått raskt. Kommunene ønsker derfor å se tiden an, prøve flere alternativer og bruker eksisterende læremidler i mellomtiden. Med gode lærere og grundige studier av de nye læreplanene kan dette være en akseptabel løsning.
Regjeringen vil innføre gratis læremidler for elever i videregående skole. Fra høsten 2007 er det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) foreslått at fylkeskommunen skal få ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. Det er foreslått å bevilge om lag 290 mill. kr for å dekke fylkeskommunenes utgifter til anskaffelse av læremidler. I tillegg til at ordningen med fylkeskommunalt ansvar skal stimulere til utviklingsorienterte og kvalitetsbevisste skoleeiere og skoler, legges det bedre til rette for at opplæringslovens krav til opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger etterleves.