Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:199 (2006-2007)
Innlevert: 14.11.2006
Sendt: 15.11.2006
Besvart: 23.11.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede har mottatt flere henvendelser både fra fagpersoner og pasienter som påpeker at det er stor forskjell mellom ulike land i hvor langt man har kommet på behandling av nakkeslengskader. For eksempel har Sverige og Tyskland hatt dette som et satsningsområde over lang tid.
Vil statsråden sørge for å evaluere situasjonen rundt behandling av nakkeslengskader i Norge sammenlignet med øvrige land, og vil i så fall statsråden prioritere utvikling på dette området i Norge?

Begrunnelse

Undertegnede har mottatt flere henvendelser fra fagpersoner og pasienter som påpeker at det er stor variasjon i behandlingsform og kunnskap knyttet til nakkeslengskader i Norge, sammenlignet med andre land, eksempelvis Sverige og Tyskland. Undertegnede er av den oppfatning at Norge er et lite land som er helt avhengig av å se og lære av andre lands utvikling blant annet på det helsefaglige knyttet opp mot nakkeslengskader, slik at landets innbyggere får det beste tilbudet som finnes. Undertegnede viser videre til de store lidelsene nakkeslengskader påfører enkeltmennesker som for eksempel har vært utsatt for trafikkulykker eller annet. Mange av disse mister muligheten til å delta aktivt i samfunnslivet på lik linje med hva de gjorde før ulykken inntraff. Dette medfører store lidelser for den det rammer, samt store utgifter for staten i form av trygdeutbetalinger og tapt arbeidskraft. Undertegnede mener derfor det norske helsevesenet skal skaffe seg kompetanse på dette området ved å se til andre land, dersom dette er hensiktsmessig.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Kompliserte nakkeskader er et område som har vært preget av at det finnes begrenset dokumentasjon av hva som er riktig behandling, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
I februar 2004 fikk Sosial- og helsedirektoratet derfor i oppdrag å foreta en tverrfaglig gjennomgang av diagnostikk og behandlingstilbud i Norge for mennesker med nakkeskader, med sikte på at norske behandlingsmiljøer oppdaterer behandlingsmetoder og utvikler større faglig enighet om hva som er god og riktig behandling. Direktoratet fikk videre i oppdrag gjennom Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten å søke behandlingsmetoder innenlands som er dokumentert virksomme, i tillegg til å innhente dokumentasjon fra utenlandske fagmiljøer.
Rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet forelå i februar i år (publikasjon IS-1356) og gir anbefalinger blant annet om de spørsmål som representanten Nesvik stiller. Det er i denne rapporten gitt anbefalinger om hva som skal til for å bedre behandlingen for nakkeslengassosierte skader i norsk helsetjeneste. Den viktigste anbefalingen er kompetanseheving i primærhelsetjenesten slik at disse pasientene blir tatt på alvor på et tidlig stadium. Primærlegen spiller en nøkkelrolle i koordinering av behandlingen og oppfølgingen, slik at vi unngår at det blir en kronisk tilstand. Ifølge rapporten vil 90-95 pst. av pasientene med nakkeskader av grad I-III bli friske, hvis rapportens anbefalinger følges.
Kunnskapsformidlingen på området er derfor av stor betydning. Jeg vil be Sosial- og helsedirektoratet om at rapportens anbefalinger blir fulgt opp, slik at det skjer en kompetanseheving både innen primær- og spesialisthelsetjenesten på dette området.
I Sosial- og helsedirektoratets rapport finnes også en kunnskapsoppsummering vedrørende diagnostikk av nakkeslengassosierte skader. Kunnskapsoppsummeringen konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget om behandling av akutte og kroniske nakkeslengskader er svakt og til dels mangelfullt. Rapporten baserer seg på tilgjengelig litteratur på fagområdet.
Ifølge Sosial- og helsedirektoratet har det i noen land, for eksempel Sverige og Tyskland vært fokusert mer på kirurgisk behandling, enn det har vært i Norge. Denne behandlingen er vurdert som eksperimentell av Senter for medisinsk metodevurdering (2001), ettersom det ikke foreligger noen vitenskapelige studier som viser nytten av behandlingen. Norske eksperter fråråder derfor denne typen operasjoner som anses å være svært risikofylt.
Sosial- og helsedirektoratet kjenner ikke til at det er andre behandlingsformer eller annen kunnskap om nakkeslengskader innen det medisinske fagmiljøet i Sverige og Tyskland enn i Norge.
For å styrke forskningen og bedre kunnskapsgrunnlaget på området, ble Norges forskningsråd fra 2006 styrket med 4 mill. kr øremerket til forskning på muskel- og skjelettlidelser. Regjeringen har lagt opp til en økt satsing fra 2007 på dette området.
Det forskes ikke bare innenfor spesialisthelsetjenesten på nakkeskader. Jeg vil nevne et prosjekt ved Firda fysikalsk medisinske senter i Sandane, som har utviklet en metode for å hjelpe nakkeskadde. Prosjektets metode er å hjelpe pasienten til å trene opp muskulaturen rundt selve nakkeskaden. Flere hundre pasienter er behandlet med denne metoden, som synes å gi gode resultater. Mange av disse pasientene rapporterer å ha en betydelig bedring av sin tilstand, og flere er tilbake i arbeid.
Disse resultatene har gjort at jeg har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å dokumentere behandlingseffekten av nakkeslengassosierte skader ved Firda fysikalsk medisinske senter. Nå er det under etablering et forprosjekt i samarbeid med forskningsorganisasjonen Unifob Helse AS i Bergen for å vurdere om det er mulig å dokumentere effekten av behandlingen. Hvis forprosjektet er positivt, vil prosjektet løpe over en 3-års periode og ha en kostnadsramme på om lag 10 millioner kroner.
Dersom denne behandlingen viser seg å ha dokumenterbar effekt, vil dette kunne gi mange pasienter med kroniske nakkeskader et nytt tilbud i Norge. Det vil da naturlig også være et mål at behandlingstilbudet finnes tilgjengelig flere steder i landet.