Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:211 (2006-2007)
Innlevert: 16.11.2006
Sendt: 17.11.2006
Besvart: 23.11.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å styrke jordmortjenesten og følgetjenesten i kommunene?

Begrunnelse

Obligatorisk jordmortjeneste ble innført i 1995. TNS gallup har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utført en kartlegging av hvordan jordmortjenesten fungerer i lys av de helsepolitiske målene for tjenesten. Undersøkelsen viser blant annet at gravide i 10 pst. av kommuner/bydeler mangler et tilbud om svangerskapsoppfølging hos jordmor. Videre viser undersøkelsen at 12 pst. av helsesjefene i kommuner/bydeler mener at tryggheten til fødende ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Det mangler følgetjeneste for fødende i 40 pst. av kommunene som har over en times reisevei til fødestedet. På bakgrunn av dette er det åpenbart at jordmortjenesten ikke er god nok i mange kommuner.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Innledningsvis vil jeg understreke viktigheten av at gravide kvinner og deres partnere får en god oppfølging i hele svangerskaps- og fødselsperioden slik at de kan føle seg trygge uavhengig av hvor i landet de bor.

Kommunal jordmortjeneste ble, som representanten skriver, lovfestet i 1995. Følgetjenesten er ikke lovpålagt, men i sin begrunnelse for forslaget om lovfesting av jordmortjenesten i kommunene, pekte departementet på at "jordmor kan inngå i beredskapsvakter og være kompetent ledsager og fødselshjelper hvis fødsel skjer underveis til sykehus" (Ot.prp. nr. 60 (1993-94)). Det går fram av forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten at kommunen skal tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal sørge for tilgang på nødvendig personell, blant annet allmennlegetjeneste og jordmortjeneste.

I Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 (1999-2000) om akuttmedisinsk beredskap i juni 2001, ble det gjort flere viktige vedtak som også viser i hvilken grad de ulike aspekter ved svangerskaps- og fødselsomsorg henger sammen (Innst. S. nr. 300 (2000-2001)). For å styrke gravides reelle mulighet, uavhengig av økonomi, til å velge den form for helhetlig svangerskapsomsorg de måtte ønske, ba Stortinget Regjeringen om å "fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet". Dette ble fulgt opp, og fra 1. mai 2004 har også privatpraktiserende jordmor med driftsavtale med kommunen kunnet utløse takst for svangerskapskontroll. Stønad til jordmorhjelp ved følgetjeneste godtgjøres av trygden. Utgifter til eventuell beredskap tilfaller kommunen.

En forutsetning for brukernes valgfrihet og trygghet er tilstrekkelig tilgang på personell. Departementet har siden slutten av 1990-tallet arbeidet aktivt for å bedre rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten, og utviklingen har vært positiv de fleste steder.

I behandlingen av akuttmeldingen i 2001 ba også sosialkomiteen "Regjeringen sørge for at kvinner som har lang vei til fødeavdeling, sikres en forsvarlig følgetjeneste" og uttalte videre at "det er behov for å se på omfanget av og innholdet i den lovpålagte jordmortjenesten". Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte i 2003 ved hjelp av TNS Gallup en kartlegging av jordmortjenesten i kommunene og følgetjenesten som ble overlevert departementet i juni 2004.

Kartleggingene viser, som representanten har påpekt, at vi står overfor noen utfordringer både når det gjelder jordmortjenesten og følgetjenesten. Cirka 10 pst. av kommuner/bydeler mangler tilbud om svangerskapsoppfølging hos jordmor, jordmordekningen er geografisk skjevfordelt, og stillingsbrøkene er mange steder små. 40 pst. av kommunene med mer enn én times reisevei til fødested har ikke følgetjeneste, og 12 pst. av helsesjefene mener at de fødendes trygghet ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Jeg har i år lagt fram Nasjonal helseplan 2007-2010 der jeg understreker at viktige mål for en kvalitativt god svangerskaps- og fødselsomsorg er trygghet og kontinuitet for kvinnene. Jeg mener det er vesentlig å rette et blikk mot helheten i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen og på samhandlingen innen og mellom tjenestenivåene.

Spesialisthelsetjenesten er pålagt å innlede samarbeid med kommunehelsetjenesten om tiltak for bedre samhandling mellom tjenestenivåene. Eksempler på dette er inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler, utvikling av IKT-basert kommunikasjon og systematisk arbeid med gjennomgående behandlingskjeder. Slike generelle rammebetingelser for samhandling vil også ha betydning for utvikling av en helhetlig og sammenhengende svangerskaps- og fødselsomsorg.

Våren 2005 ferdigstilte Sosial- og helsedirektoratet faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen som legger en nasjonal, faglig standard for arbeidet med gravide og deres familie. Det anbefales at "Omsorg til kvinner med normale svangerskap bør gis av jordmor eller allmennlege, eller gjennom et samarbeid mellom allmennlege og jordmor". Selv om retningslinjene primært er konsentrert om prosedyrer som bør ligge til grunn for en god svangerskapsomsorg, retter de også oppmerksomheten mot viktigheten av kontinuitet og samhandling i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det arbeides på flere hold med implementering av retningslinjene.

Regjeringen har også sørget for en betydelig bedring i kommuneøkonomien som skal bidra til bedre velferdstjenester. Vi må kunne forvente at noen av disse midlene også kommer svangerskapsomsorgen til gode.

Jeg vil også oppfordre kommunene gjennom Sosial- og helsedirektoratets Rundskriv 1 for 2007 til å ansette jordmor ved flere helsestasjoner eller ta initiativ til inngåelse av driftsavtale med privatpraktiserende jordmor der dette kan være aktuelt. Rundskriv 1 er et fast, årlig skriv til kommunene der helsemyndighetene gir føringer for hva som bør prioriteres innen helse- og sosialtjenesten. Ansettelse av jordmor ved helsestasjon kan også skje gjennom midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse og være et ledd i å styrke psykososialt forebyggende helsearbeid.

Samlet burde disse tiltakene kunne bidra til å styrke svangerskapsomsorgen og brukernes valgfrihet.