Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:227 (2006-2007)
Innlevert: 21.11.2006
Sendt: 22.11.2006
Besvart: 27.11.2006 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for at en internasjonalt ettersøkt krigsforbryter over lengre tid kunne oppholde seg i Norge, og samtidig gjøre greie for hvilke tiltak man har tenkt å iverksette for å utlevere og domfelle krigsforbrytere som gjemmer seg i landet?

Begrunnelse

I løpet av uken har det blitt kjent at en mann av serbisk opphav har vært ettersøkt internasjonalt siden 1998, men har oppholdt seg i Norge frem til i dag. Mannen er til overmål å finne i telefonkatalogen uten at norske myndigheter og politi har greid å ta affære. Kripos melder selv at dette ikke nødvendigvis er et enkeltstående tilfelle og det er også grunn til å frykte at realnedgangen i politiets budsjett for 2007 vil medføre at arbeidet kompliseres ytterligere.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg har stor forståelse for de reaksjonene som har kommet etter oppslag i media om at en krigsforbryter har levd et tilsynelatende helt vanlig liv i Norge i mange år. Når det gjelder de nærmere omstendigheter i saken har jeg fått opplyst følgende fra Politidirektoratet;
Det medfører ikke riktighet at den omtalte mannen har vært ettersøkt internasjonalt siden 1998. Det var dette året, altså i 1998, at han kom til Norge. Først to år senere, i 2000, ble han dømt av kroatiske domstoler til fengsel i 12 år for krigsforbrytelse, nærmere bestemt drap på en fange i Vukovar i 1991. Han ble dermed dømt mens han oppholdt seg i Norge, og følgelig uten selv å være til stede under rettsforhandlingene.
I juni 2003, mer enn 5 år etter at han kom til Norge, etterlyste kroatiske myndigheter mannen gjennom Interpol. Etterlysningen ble sendt til alle 184 medlemsland, og inneholdt ingen indikasjon på hvor vedkommende kunne befinne seg. Det sendes årlig ut ca. 15 000 slike etterlysninger gjennom Interpol-systemet.
I februar 2005, kort tid etter at Kripos fikk ansvaret for etterforskning av saker om krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, mottok Kripos en Interpol-melding fra Kroatia med opplysninger om at vedkommende skulle befinne seg i Norge. Med enkle undersøkelser kunne Kripos straks bekrefte dette.
Fra dette tidspunkt har Kripos behandlet saken som en utleveringssak. For at politiet skal ha et tilstrekkelig og forsvarlig grunnlag før en eventuell pågripelse, var det nødvendig å innhente grunnlagsdokumentasjon fra Kroatia. Ikke minst anså politiet dette som viktig sett i lys av at Norge har hatt to lignende utleveringssaker der norske domstoler har kommet til at vilkårene for utlevering fra Norge til Kroatia ikke var til stede, på grunn av manglende rettergangsgarantier i Kroatia.
På tross av at Kripos gjentatte ganger siden februar 2005 henvendte seg til kroatiske myndigheter, var det først i juni 2006 at den etterspurte dokumentasjonen ble mottatt.
Etter grundige overveielser og nødvendige forberedelser gikk Kripos til pågripelse av mannen den 5. oktober 2006. Han har sittet varetektsfengslet siden 6. oktober 2006 i påvente av at utleveringsvilkårene kan prøves for norsk domstol.
Rent generelt er det i henhold til Politidirektoratet knyttet en del utfordringer til det å "vaske" det store antall etterlysninger som kommer fra Interpol for bl.a. å sjekke om vedkommende befinner seg i Norge. Dette er forhold som jeg vil følge opp i dialog med Politidirektoratet.
Som kjent ble det i 2005 etablert en egen enhet ved Kripos for å håndtere saker som gjelder særskilte internasjonale forbrytelser, noe som innebærer en klar prioritering av dette saksfeltet. 6 medarbeidere ved Kripos arbeider i dag full tid med disse sakene og fra januar 2007 vil ytterligere en politiadvokat bli knyttet til denne seksjonen. Kripos har som ambisjon å styrke enheten - og dermed innsatsen på dette kriminalitetsområdet - ytterligere i tiden fremover.
I tillegg til denne enheten ved Kripos, kan jeg opplyse at Justisdepartementet arbeider med en ny og endret straffelov, som bl.a. vil inneholde et eget kapittel om krigsforbrytelser slik at det skal bli bedre muligheter til å straffe krigsforbrytere i Norge. Samtidig vil jeg understreke at disse sakene viser at vi i dette arbeidet ikke må glemme at rettssikkerhetsgarantiene også gjelder for mennesker etterlyst for krigsforbrytelser.