Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:231 (2006-2007)
Innlevert: 22.11.2006
Sendt: 22.11.2006
Besvart: 01.12.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Det vises til oppslag i Romerikes Blad 21. november om at en ambulanse ved øyeblikkelig hjelp utrykning ikke fant fram til riktig adresse, verken i det digitale kartverket eller i kartboksen. Mens pårørende desperat forsøkte å gjenopplive en 4-åring, kjørte ambulansen på kryss og tvers uten å finne fram til adressen. Dette er en uakseptabel situasjon.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at AMK-sentralene til enhver tid har oppdaterte kartverk, slik at befolkningen kan føle seg trygge på at de får hjelp når de trenger det?

Begrunnelse

I oppslaget i Romerikes Blad kommer det fram at forklaringen på at ambulanseutrykningen ble forsinket etter all sannsynlighet ligger i AMK-sentralens digitale kartverk. Den aktuelle veien i Aurskog Høland, hvor 4-åringen befant seg skiftet navn tidligere i år, og det nye navnet finnes i dag ikke i kartverket AMK-sentralen bruker. Det er Statens kartverk som leverer grunnlagsmaterialet for de elektroniske kartene i Norge. Det opplyses at Kartverket oppdateres kun to ganger i året. Dette er ikke godt nok, erkjenner informasjonsdirektøren i Statens kartverk, Åge Hadler, og sier videre at det handler mye om ressurser.
Etter min vurdering må kartverket kontinuerlig oppdateres og Statens kartverk må få de ressurser som skal til for at det kan bli en realitet. Denne saken må få høyeste prioritet.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Den medisinske nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten er hjørnesteinene i den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus. Hvis ikke disse tjenestene fungerer, reduseres både den reelle og opplevde tryggheten til befolkningen vesentlig.
AMK-sentralen for Oslo og Akershus ved Ullevål universitetssykehus responderte den 20. november d.å. på melding om et sannsynlig barnedødsfall via mobiltelefon i Aurskog Høland kommune. Det ble iverksatt utrykning med ambulanse, lokal lege og legehelikopter samtidig som innringer ble veiledet i førstehjelp. Respons ble iverksatt 26 sekunder etter at meldingen kom inn i sentralen.
Boligen det ble ringt fra ligger i en vei som har skiftet navn to ganger det siste halve året, senest i juni i år. Det ble fra innringer oppgitt både opprinnelig adresse samt den adresse som nå gjelder. AMK-operatøren søkte på de adressene som ble oppgitt. En fikk anslag på aktuell vei, og ambulanse ble sendt dit. Dette var imidlertid en gate med samme navn på Bjørkelangen og ikke i Aurskog.
AMK-sentralen var en av de første som tok i bruk et system for å posisjonere mobiltelefoner. Dette angir et område, men ikke konkrete adressepunkter. En har også anskaffet et system som gjør at AMK får opplysninger fra Telenor sitt adresseregister når personer ringer inn fra fasttelefon. Innringer ble i dette tilfellet da også bedt om å ringe fra fasttelefon. Beklageligvis er denne telefonen registrert på annen adresse. (ca. 7 km fra hendelsessted). Etter først å ha kjørt feil ble ambulansen rettledet av innringer gjennom direkte telefonsamtale.
Etter de opplysninger jeg har fått antas det at ambulansen ble inntil 6 minutter forsinket. Den totale responstid var imidlertid innenfor 16 minutter. Det er ikke fastsatt krav til responstid for ambulanse. I St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap er det imidlertid angitt som veiledende at ambulanse utenfor tettbebygd strøk, bør ha en responstid på 20 minutter i 90 pst. av tilfellene.
Etter sykehusets vurdering, og ifølge legen på helikopteret, er det ikke grunn til å tro at utfallet for pasienten ville blitt annerledes dersom ambulanse og helikopter hadde kommet tidligere frem. Dette spørsmål vil imidlertid bli vurdert i en videre utredning. Forholdene i saken vurderes ikke som brudd på gjeldende helseforskrifter, men saken vil likevel bli oversendt Helsetilsynet for nærmere vurdering.

Om kartverk og digitale hjelpemidler

Det er ikke krav om digitale kartverk i AMK-sentraler og ambulansetjeneste. Ambulansetjenesten i Oslo har likevel hatt en slik ordning i mange år, og ambulansetjenesten i Akershus ble innlemmet i ordningen da tjenestene ble sammenslått i 2003. Selv om det fortsatt er forbedringspotensial, oppleves digitale kartverk som et veldig godt hjelpemiddel og det beste som finnes pr. i dag. Kvaliteten er imidlertid avhengig av en presis og rask oppdatering i de forskjellige leddene.
AMK-sentralens kartdata blir oppdatert to ganger i året. Ved siste oppdatering i september i år var ikke den aktuelle navneendringen registrert. Kartene baseres på de opplysninger som kommer fra leverandør. Endringer meldes fra kommunene inn til Statens kartverk, som via underleverandører sender oppdateringene til kartleverandøren, før de videresendes de enkelte helseforetakene for implementering i AMK-sentralene.
AMK-sentralene skal, i henhold til gjeldende forskrifter, ha opprinnelsesmarkering der telefonnummer og adresse/ev. gårds- og bruksnummer skal komme fram i tekst. Adressedata (GAB) som benyttes til å finne posisjonen på disse adressene, blir med gjeldende avtale også oppdatert to ganger i året, mens en for Oslo kommune har en egen avtale som gir oppdateringer fire ganger pr. år.
Ved Ullevål universitetssykehus har en det siste året jobbet med nye avtaler som skal gjelde fra januar 2007, og her arbeides det for oppdateringer i GAB hver måned, samt kartoppdateringer to ganger pr. år. I hvilken grad dette er mulig er avhengig av hva Statens kartverk kan levere og at leveringen kan automatiseres, for eksempel gjennom bruk av helsenettet. For øvrig er bygninger som ikke har vanlige gateadresser, men kun gårds- og bruksnummer, et stort problem for nødetatene.
Helse Øst RHF og Ullevål universitetssykehus HF har orientert meg om at de opplever at det ikke har skjedd brudd på gjeldende helseforskrifter i denne saken. Likevel er det ansett å være behov for å gjennomføre en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på feltet, samt en bred gjennomgang av de forskjellige momenter og aktører som medvirker til at nødetatene i Norge til enhver tid har mest mulig oppdaterte systemer og digitale hjelpemidler.