Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:232 (2006-2007) Innlevert: 22.11.2006 Sendt: 23.11.2006 Besvart: 27.11.2006 av justisminister Knut Storberget
Jan Arild Ellingsen (FrP): På TV2-nyhetene i går uttalte stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo at det var en skandale at TV2 avslørte en ettersøkt krigsforbryter ved bruk av telefonkatalogen, samtidig som Kripos hadde lett etter vedkommende siden han ble etterlyst internasjonalt for mange år siden. Deler statsråden representanten Ballos syn på at dette er en skandale?
Knut Storberget: Jeg har stor forståelse for de reaksjonene som har kommet etter oppslag i media om at en krigsforbryter har levd et tilsynelatende helt vanlig liv og stått oppført i telefonkatalogen i Norge i mange år, og påstander om at det til tross for dette ikke har lykkes politiet å finne vedkommende. Når det gjelder de nærmere omstendigheter i saken har jeg fått opplyst følgende fra Politidirektoratet; Det var i 1998 at vedkommende kom til Norge. To år senere, i 2000, ble han dømt av kroatiske domstoler til fengsel i 12 år for krigsforbrytelse, nærmere bestemt drap på en fange i Vukovar i 1991. Han ble dermed dømt mens han oppholdt seg i Norge, og følgelig uten selv å være til stede under rettsforhandlingene. I juni 2003, mer enn 5 år etter at han kom til Norge, etterlyste kroatiske myndigheter mannen gjennom Interpol. Etterlysningen ble sendt til alle 184 medlemsland, og inneholdt ingen indikasjon på hvor vedkommende kunne befinne seg. Det sendes årlig ut ca. 15 000 slike etterlysninger gjennom Interpol-systemet. I februar 2005, kort tid etter at Kripos fikk ansvaret for etterforskning av saker om krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, mottok Kripos en Interpol-melding fra Kroatia med opplysninger om at vedkommende skulle befinne seg i Norge. Med enkle undersøkelser kunne Kripos straks bekrefte dette. Fra dette tidspunkt har Kripos behandlet saken som en utleveringssak. For at politiet skal ha et tilstrekkelig og forsvarlig grunnlag før en eventuell pågripelse, var det nødvendig å innhente grunnlagsdokumentasjon fra Kroatia. Ikke minst anså politiet dette som viktig sett i lys av at Norge har hatt to lignende utleveringssaker der norske domstoler har kommet til at vilkårene for utlevering fra Norge til Kroatia ikke var til stede, på grunn av manglende rettergangsgarantier i Kroatia. På tross av at Kripos gjentatte ganger siden februar 2005 henvendte seg til kroatiske myndigheter, var det først i juni 2006 at den etterspurte dokumentasjonen ble mottatt. Etter grundige overveielser og nødvendige forberedelser gikk Kripos til pågripelse av mannen den 5. oktober 2006. Han har sittet varetektsfengslet siden 6. oktober 2006 i påvente av at utleveringsvilkårene kan prøves for norsk domstol. Rent generelt er det i henhold til Politidirektoratet knyttet en del utfordringer til det å undersøke det store antall etterlysninger som kommer fra Interpol, bl.a. om vedkommende befinner seg i Norge. Dette er forhold som jeg vil følge opp i dialog med Politidirektoratet. Som kjent ble det i 2005 etablert en egen enhet ved Kripos for å håndtere saker som gjelder særskilte internasjonale forbrytelser, noe som innebærer en klar prioritering av dette saksfeltet. 6 medarbeidere ved Kripos arbeider i dag full tid med disse sakene og fra januar 2007 vil ytterligere en politiadvokat bli knyttet til denne seksjonen. Kripos har som ambisjon å styrke enheten, og dermed innsatsen på dette kriminalitetsområdet, ytterligere i tiden fremover.I tillegg til denne enheten ved Kripos, kan jeg opplyse at Justisdepartementet arbeider med en ny og endret straffelov, som bl.a. vil inneholde et eget kapittel om krigsforbrytelser slik at det skal bli bedre muligheter til å straffe krigsforbrytere i Norge. Samtidig vil jeg understreke at disse sakene viser at vi i dette arbeidet ikke må glemme at rettssikkerhetsgarantiene også gjelder for mennesker etterlyst for krigsforbrytelser.Avslutningsvis kan jeg opplyse at jeg har fremmet et forslag om å opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle de nordiske land, som skal vurdere om vi skal etablere et felles nordisk statsadvokatembete, som bl.a. også vil kunne styrke innsatsen på dette området.