Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:241 (2006-2007)
Innlevert: 24.11.2006
Sendt: 27.11.2006
Besvart: 04.12.2006 av justisminister Knut Storberget

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Hva gjøres for å sikre at saker om mulige krigsforbrytelser som ble anmeldt før Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) ble opprettet, får en grundig behandling?

Begrunnelse

Kripos fikk 1. januar 2005 ansvar for å etterforske saker som gjelder organisert og annen alvorlig kriminalitet. Dette innebærer også etterforskning av særskilte internasjonale forbrytelser, deriblant krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Det har den siste uken i media kommet fram at det befinner seg minst tre dømte krigsforbrytere i Norge. Undertegnede har også blitt orientert om en person som har blitt anmeldt for krigsforbrytelser før Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet ble opprettet.
Sakene om krigsforbrytelser har vanligvis utgangspunkt i land hvor det kan være svært vanskelig for politiet å få oversikt, informasjon og bistand i etterforskningen. Når politiet lokalt har ansvaret for etterforskningen, kan det være krevende å etterforske krigsforbrytelser begått i et annet land. Dette kan føre til at Norge i praksis ikke retter den oppmerksomheten vi burde mot slike alvorlige krigsforbrytelser begått av personer bosatt i Norge. Det må derfor være en oppgave å unngå at slike situasjoner oppstår.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg har stor forståelse for de reaksjoner som har kommet etter oppslag i media om at mulige krigsforbrytere befinner seg i Norge og lever tilsynelatende helt vanlige liv, og påstander om at vi i Norge ikke lykkes med å følge opp vår del av det internasjonale ansvaret for å iretteføre slike alvorlige forbrytelser.

Rent generelt er det i henhold til Politidirektoratet knyttet en del utfordringer til det å "vaske" det store antall etterlysinger som kommer fra Interpol for bl.a. å sjekke om vedkommende befinner seg i Norge. Dette er forhold som jeg vil følge opp i dialog med Politidirektoratet.

Kripos fikk 1. januar 2005, slik stortingsrepresentanten beskriver i sitt spørsmål, ansvar for å etterforske særskilte internasjonale forbrytelser, herunder krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Som følge av dette overtok Kripos et betydelig antall slike saker fra Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt hadde etter Riksadvokatens beslutning i en begrenset tidsperiode frem til da forestått sentralisert etterforskning av denne sakstypen.

Etter at ansvaret for slike saker ble overført til Kripos, etablerte Kripos en egen enhet for etterforskning av slike saker. Enheten har prioritert, sammen med håndtering av nye saker, å gjennomgå og vurdere samtlige saker overført fra Oslo politidistrikt. Sakene prioriteres etter informasjon i den enkelte sak vurdert opp mot etterforskningsmessige utfordringer og tilgjengelige ressurser. Det er sakens karakter som er avgjørende for hvilke ressurser som nedlegges, basert på politi- og påtalefaglige vurderinger. Saker som ble registrert av politiet før 1. januar 2005 vurderes i denne sammenheng sidestilt med nyere saker.

Etableringen av nevnte enhet ved Kripos innebærer en klar prioritering generelt av saksfeltet. 6 medarbeidere ved Kripos jobber i dag full tid med disse sakene, og fra januar 2007 vil ytterligere én politiadvokat bli knyttet til denne seksjonen. Kripos har som ambisjon å styrke enheten, og dermed innsatsen på dette kriminalitetsområdet ytterligere i tiden fremover.

I tillegg til denne enheten ved Kripos, kan jeg opplyse at Justisdepartementet jobber med en ny og endret straffelov, som bl.a. vil inneholde et eget kapittel om krigsforbrytelser slik at det skal bli bedre muligheter til å straffe krigsforbrytere i Norge. Samtidig vil jeg understreke at disse sakene viser at vi i dette arbeidet ikke må glemme at rettsikkerhetsgarantiene også gjelder for mennesker etterlyst for krigsforbrytelser.

Avslutningsvis kan jeg opplyse at jeg har fremmet et forslag om å opprette en arbeidsgruppe bestående at representanter for alle de nordiske land, som skal vurdere om vi skal etablere et felles nordisk statsadvokatembete, som bl.a. også vil kunne styrke innsatsen på dette området.