Skriftlig spørsmål fra Børge Brende (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:244 (2006-2007)
Innlevert: 24.11.2006
Sendt: 27.11.2006
Besvart: 01.12.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Både den uholdbare politiske og menneskerettighetssituasjonen i Burma er igjen satt kraftig på den internasjonale dagsorden.
Hvilke initiativ har Norge tatt og vil Norge ta i FN sammenheng for å sikre at en klar og forpliktende Burmaresolusjon blir vedtatt av Sikkerhetsrådet før jul?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Etter at Burma første gang ble satt på Sikkerhetsrådets dagsorden tidligere i år, er debatten om å fremme en resolusjon om Burma aktualisert og det er USA som leder dette arbeidet.
Norge er positiv til et slikt initiativ fra Sikkerhetsrådet og til et økt fokus og forsterket press på regimet som en eventuell sikkerhetsrådsresolusjon vil medføre. Samtidig har vi også tidligere påpekt at en sikkerhetsrådsresolusjon ikke vil være den eneste løsningen på problemene.
Uansett er det av stor betydning at FN er engasjert i forhold til Burma. Som du sikkert vil være kjent med, fikk FNs visegeneralsekretær for politiske saker, Ibrahim Gambari, nylig møte Aung San Suu Kyi under sitt besøk til landet. Han møtte også representanter for landets regjering, og han la frem følgende hovedbudskap: Løslatelse av alle politiske fanger, behov for en mer inkluderende politisk prosess, tilgang for humanitære hjelpearbeidere, opphør av fiendtligheter i Kayin og nødvendigheten av å komme til enighet med ILO om håndtering av spørsmål knyttet til tvangsarbeid. Etter besøket orienterte visegeneralsekretæren så vel Sikkerhetsrådet som FNs generalsekretær. Situasjonen i Burma er ført opp på Sikkerhetsrådets dagsorden for desember.
Fra norsk side er vi, noe jeg tidligere har fremhevet i svar på spørsmål fra deg om Burma (jf. svarbrev av 6. oktober og 20. oktober d.å.), bekymret for situasjonen og vi har protestert overfor de grove brudd på menneskerettighetene i Burma. Vi er også bekymret for den alvorlige humanitære situasjonen, og Norge har økt den humanitære bistanden til landet.
Samtidig erkjenner jeg at 16 år med sanksjonspolitikk og isolasjon ikke har ført frem. Derfor må vi også forsøke å få regimet i tale.
Det påhviler oss og resten av det internasjonale samfunn et ansvar for kontinuerlig å vurdere effekten av vår politikk, og for å være åpne for å tenke nytt, for nettopp å sikre at vi reelt bidrar til de nødvendige endringer i Burma. Jeg setter derfor pris på ditt engasjement i denne saken.