Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:254 (2006-2007)
Innlevert: 27.11.2006
Sendt: 28.11.2006
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 01.12.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Regjeringen ønsker å verne stadig mer produktiv skog, mens næringen allerede begynner å merke utfordringer i råstofftilgangen.
Hva vil statsråden foreta seg for å hindre at vern ødelegger for råstofftilgangen til den delen av industrien nord for Dovre som er avhengig av råstoff fra skogen?

Begrunnelse

Under næringskonferansen for skog- og trenæringa 20. november, arrangert av kontaktutvalget for skogbruk i Nordland og Fellesforbundet, kom det frem at skogbruksnæringen i regionen frykter for råstofftilgangen i fremtiden. Treindustrien på Helgeland er det nordligste industrimiljøet innenfor trenæringa i landet. En sentral utfordring for treindustrien er å få tilstrekkelig med råstoff. Flere av innlederne under konferansen var inne på at økning i skogvern på statsgrunn vil redusere skogbrukets mulighet for å levere virke til industrien. Situasjonen i dag er at leveransen av tømmer til Nesbruket i Mosjøen er for lite. Situasjonen er mye godt den samme i Trøndelagsfylkene, som har en rik prosessindustri med råstoff fra skogbruket, med fabrikker i Folla, Skogn og Trondheim i tillegg til de tradisjonelle sagbrukene. Samtidig med at Regjeringen legger opp til et massivt vern av norsk barskog og annen skog legger Regjeringen også opp til en støtteordning for produksjon av bioenergi. Vern fører altså til mindre tilgang på skog, mens støtteordningen fører til økt etterspørsel.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Spørsmålet ble overført fra nærings- og handelsministeren.

Jeg er kjent med de utfordringer som er knyttet til virkesforsyningen til skogindustrien i deler av landet, herunder situasjonen i Nordland. Som for landet for øvrig legger jeg til grunn at skogbruket og industrien nord for Dovre må tilpasse sin virksomhet til de forutsetninger og rammebetingelser som foreligger.

Skogvern er en nødvendig del av en helhetlig skogforvaltning, og tilfredsstillende skogvern og ivaretakelse av miljøverdier er viktig for markedets tillit til at skogbruket drives på en bærekraftig måte. Stortinget gav i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand sin tilslutning til at statlige arealer brukes til skogvern. Bakgrunnen var bl.a. behovet for å redusere konfliktene knyttet til skogvern på privat grunn. Miljøvernmyndighetene har på den bakgrunn satt i gang med registrering av miljøverdier på arealene til Statskog SF. De første registreringene og vernevedtakene ble i all hovedsak gjennomført i Sør-Norge, mens det for tiden pågår arbeid i Midt- og Nord-Norge.

Statskog eier store skogarealer og er en viktig aktør i skogbruket bl.a. i Nordland. Som virkesleverandør opererer Statskog profesjonelt og forretningsmessig ut fra sitt ressursgrunnlag, og bidrar til virkeforsyningen til skogindustrien i området. Statskog har avstått fra å gjennomføre skogsdrifter i de områdene som er under utredning for vern, og dette har enkelte steder medført at relativt store områder midlertidig er tatt ut fra vanlig skogbruksvirksomhet. For å unngå usikkerhet i forbindelse med lokal råstofftilgang er det viktig med en rask utsjekking av områder som viser seg å være uaktuelle for vern. Dette er også påpekt i brev fra Miljøverndepartementet til Direktoratet for naturforvaltning 13. oktober 2006, etter et møte den 3. oktober 2006 mellom miljøvernministeren og bl.a. ordføreren i Hattfjelldal. Direktoratet for naturforvaltning har ved brev av 20. oktober 2006 til Statskog SF gjort rede for at 8 navngitte områder i Nordland fylke ikke lenger er aktuelle for vern. Disse områdene har et samlet areal på ca. 47 km2. Ved videreføring av nye, konkrete verneforslag vil ulike interesser knyttet til de aktuelle områdene bli klarlagt slik vanlig prosedyre er ved områdevern.

På landsbasis har avvirkningen i flere år vært langt lavere enn den årlige tilveksten i skogen, og Regjeringen legger til grunn at det er mulig å øke avvirkningen og dermed den skogbaserte verdiskapingen vesentlig. Regjeringens opplegg for neste års statsbudsjett representerer en kursendring i skogpolitikken. Gjennom forbedring og styrking av virkemidler rettet mot produksjon og høsting av skog, bioenergi og foredling av trevirke legger Regjeringen til rette for økt avvirkning og dermed bedre virkesforsyning til industrien. Jeg registrerer optimisme i skognæringen nå, og legger til grunn at de aktuelle virkemidlene vil ha effekt over hele landet.