Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:262 (2006-2007)
Innlevert: 29.11.2006
Sendt: 29.11.2006
Besvart: 05.12.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): Folketallet fortsetter å synke dramatisk i mange av kommunene i Finnmark. Dette ifølge tall som nylig har blitt presentert. Dette skjer til tross for at det nå i flere år har vært ulike former for petroleumsaktivitet knyttet til det nære havområdet utenfor de samme kystkommunene.
Hva vil statsråden gjøre for å oppnå større ringvirkninger lokalt i finnmarkskommunene, slik at ikke området i fortsettelsen på mange måter kun skal framstå som en råvareleverandør?

Begrunnelse

Statens interesser er ifølge St.meld. nr. 38 (2003-2004) at det skal: "[...] arbeides for at petroleumsvirksomheten i området Lofoten-Barentshavet innrettes på en slik måte at den bidrar til en verdiskaping og sysselsetting i landbasert virksomhet i regionen.", og ifølge St.meld. nr. 8 (2005-2006) heter det: "[...] gjennom stabile rammebetingelser over tid vil tiltakene i denne planen tilrettelegges for økt næringsaktivitet i landsdelen [...]"
Ringvirkninger og verdiskaping lokalt er avhengig av at det bygges infrastruktur og etableres systemer som støtter kompetanseoppbygging og lokal virksomhet på permanent basis. Imidlertid finnes det ingen kanal for transaksjonen mellom petroleumsindustrien i Barentshavet og langsiktig verdiskaping på land i det samme området. Spørsmål om lokal tilgang til naturressursene på kontinentalsokkelen henvises til operatørenes vilje og det kommersielle markedet. Statoil, statens eget oljeselskap, er i dag organisert slik at det må operere optimalt økonomisk. Derfor kan man ikke forvente at Statoil/eller ethvert annet oljeselskap, frivillig forvalter statens eierinteresser eller føler seg forpliktet til intensjonene i St.meld. nr. 38.
Norge har utviklet et system som sikrer lokal og nasjonal verdiskaping når naturressurser skal utnyttes. Kraftkommuner får konsesjonskraft som kompensasjon for arealbruken vannkraftverkene krever. Staten opprettet Statoil for å sikre at verdiskapingen fra petroleumsindustrien skulle tilfalle Norge og ikke forsvinne til utlandet. Vi lar store selskaper utbygge våre lokale naturressurser. Gjennom vilkår til konsesjoner og PUD (Plan for Utbygging og Drift) sikrer vi at en rimelig del av verdiskapingen blir ved ressursens kilde. Det må derfor være mulig å videreføre den etablerte politikken på dette området og gjennomføre tiltak slik at petroleumskommuner og -fylker får rett til "konsesjonsolje" og "konsesjonsgass" etter samme mønster som ved konsesjonskraft slik at man bidrar til å sikre vertsregioner større ringvirkninger fra den pågående virksomheten.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Regjeringen har gjennom forvaltningsplanen lagt stabile rammebetingelser som legger til rette for økt petroleumsaktivitet i landsdelen. Utbygging av Snøhvitfeltet utenfor kysten av Finnmark er den første milepælen i etableringen av petroleumsproduksjon i Barentshavet. Fremtidsutsiktene er gode, med flere nye utbygginger under vurdering. Utbygging av Goliat, oljesonen på Snøhvit og ny kapasitet for gassproduksjon (togII) på Melkøya utenfor Hammerfest kan sikre utbyggingsaktivitet i området mot 2015 og medføre investeringer på over NOK 50 milliarder.

Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for at de næringsmessige ringvirkningene av økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet kommer Nord-Norge til gode. Regjeringen vil derfor starte opp et eget prosjekt for å kartlegge ringvirkninger på bakgrunn av erfaringene så langt.

I forbindelse med utbyggingsaktivitetene vil Regjeringen legge vekt på at de enkelte operatørselskapene etablerer kvalifikasjonsordninger for lokale og regionale leverandører. En petroleumsaktivitet i det omfang vi nå ser konturene av, vil være en betydelig vekstimpuls for Finnmark og bidra med et betydelig antall arbeidsplasser i regionen. I tillegg er det viktig å sikre en leteaktivitet som kan påvise nye ressurser for ytterligere utbygginger og produksjon.

En positiv utvikling av petroleumsvirksomheten østover i Barentshavet kan være gunstig for utviklingen i Øst-Finnmark. Det er påvist store ressurser i russisk del av Barentshavet. Petroleumsaktiviteten på russisk side vil representere viktige markeder for norsk industri. Finnmarks geografiske plassering gjør at fylket kan få positive ringvirkninger av aktivitetene også i den russiske del av Barentshavet. Gjennom et aktivt petroleumssamarbeid med Russland vil Regjeringen arbeide for slike positive ringvirkninger.