Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:277 (2006-2007)
Innlevert: 01.12.2006
Sendt: 04.12.2006
Besvart: 11.12.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I diskusjonen omkring statsbudsjettet blir modellene som brukes for å framskrive økonomien svært sentrale.
I hvilken grad blir modellene brukt, og mener finansministeren at de beregningsmodellene som Finansdepartementet bruker tar hensyn til dynamiske effekter i økonomien?

Begrunnelse

Eksempler på dette kan være endringer i f.eks. struktur på skattesystemet og skattenivå.
Det er uhyre komplisert å framskrive utvikling av et lands økonomi. Modellene er ikke virkeligheten, men den beste etterligningen vi har. Det er like klart at det er effekter og hendelser som modeller ikke makter å ta hensyn til. I altfor stor grad ser man på modellenes svar som en ubestridt fasit. Det er nok eksempler på at det ikke er tilfellet. Det er mange forhold både internasjonalt og nasjonalt som det umulig kan tas hensyn til.
Det er derimot av interesse å se på i hvilken grad modellenes forutsetninger tar hensyn til effekter som er mer forutsigbare. Skattevedtak er et eksempel på denne type vedtak. Dynamikken i økonomien er stor, og erfaringer fra mange land og ikke minst fra Norge i forrige periode, viser at skattepolitikk har en dynamisk virkning i økonomien som det er viktig å få grep om virkningene av.
Dersom modellene som brukes ikke gjenspeiler denne dynamikken i tilstrekkelig grad, vil en stå i fare for å få konklusjoner som dras i retning av høyere skattenivå enn det som er optimalt.
Modellene er svært sentrale og viktige arbeidsverktøy. Men er det effekter og sider ved modellene som skaper systematiske skjevheter, bør disse diskuteres. Det er derfor interessant å høre i hvilken grad finansministeren mener at modellene tar de nødvendige hensyn.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Finansdepartements vurderinger og anslag i de årlige statsbudsjettene er basert på et bredt faglig skjønn, der en både tar hensyn til løpende informasjon, resultater fra teoretisk og empirisk økonomisk forskning og resultater fra økonomiske modellberegninger. Modellene har en særlig styrke i sin evne til å systematisere og håndtere store mengder informasjon. Modeller er likevel forenklede beskrivelser av verden og tar sjelden hensyn til alle relevante forhold knyttet til den økonomiske utviklingen. Bruk av modellverktøy må derfor suppleres med vurderinger basert på annen informasjon.
For å legge et godt grunnlag for egne vurderinger og bidra til å redusere usikkerheten knyttet til egne anslag følger Finansdepartementet med på økonomisk forskning i Norge og internasjonalt. Departementet har også løpende kontakt med forskningsmiljøer i Norge og i utlandet. Blant annet er det et nært samarbeid mellom Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå i utviklingen av ulike økonomiske modeller. Finansdepartementet finansierer også økonomisk forskning gjennom ulike programmer i Norges forskningsråd for å øke kunnskapen om økonomisk atferd og prosesser, og å bedre kvaliteten på departementets beregnings- og analyseverktøy. Departementet deltar dessuten aktivt i en rekke internasjonale faglige fora for å utveksle erfaringer og kunnskap, bl.a. innenfor OECD og Norden og i regi av EU.

Nærmere om dynamiske virkninger av endringer i skattesystemet

I begrunnelsen for spørsmålet ditt fokuserer du en del på dynamiske effekter av endringer i skattesystemet, og peker dermed på det viktige skillet mellom direkte og indirekte virkninger på skatteinntektene av slike endringer. Den direkte effekten er virkningen på skatteinntektene av at skattereglene endres for gitte skattegrunnlag. Endringer i skattereglene kan imidlertid også påvirke atferden til skattyterne, og dermed indirekte påvirke størrelsen på skatteinntektene. De indirekte virkningene kan strekke seg ut over tid og omtales derfor ofte som dynamiske. Slike indirekte effekter kan for eksempel være at skattyterne velger å arbeide mer eller mindre som følge av skatteendringer, at de endrer sine kapitalplasseringer, eller at etterspørselen etter én eller flere varer eller tjenester endres som følge av endrede avgifter.
I de tilfeller hvor økonomisk teori og empirisk forskning tilsier at de indirekte effektene kan være av vesentlig betydning i budsjettåret, prøver departementet etter beste faglige skjønn å anslå hvordan endringene i atferd påvirker skatteinntektene. Dette gjelder særlig når man endrer skatte- og avgiftssatser som historisk sett har vist seg å kunne gi raske og betydelige endringer i etterspørsel eller tilbud. Det er for eksempel vanlig å ta hensyn til etterspørselsvirkninger i konsumet i anslagene for endringer i avgiftssatser, og tilsvarende for porteføljetilpasninger ved endringer i skattleggingen av ulike kapitalinntekter (selv om slike ofte er svært vanskelige å anslå). Størrelsen på disse effektene vurderes løpende basert på tilgjengelig forskning. Departementet prøver i tillegg også å ta hensyn til indirekte effekter i mer langsiktige analyser av norsk økonomi.
En annen indirekte effekt som ofte trekkes fram, er virkningene av endringer i skattesystemet på arbeidstilbudet, for eksempel ved endringer i marginal- eller gjennomsnittsskatten på arbeidsinntekten relativt til andre inntektstyper, herunder trygde- og pensjonsinntekter. Ifølge økonomisk teori er det ingen entydige svar på spørsmålet om i hvilken retning arbeidstilbudet reagerer når skattesatser på arbeid endres. Dette skyldes at slike endringer har motstridende effekter på arbeidstilbudet. For eksempel innebærer redusert skattesats på arbeidsinntekt at fritid blir dyrere i forhold til forbruk (fordi kostnaden av fritid - dvs. lønnen - øker). Dette trekker i retning av økt arbeidstilbud. På den annen side øker inntekten etter skatt, noe som trekker i retning av økt etterspørsel etter alle normale konsumvarer, også fritid. Dette trekker i retning av redusert arbeidstilbud. Virkningen på arbeidstilbudet er derfor avhengig av hvilken av disse effektene som er størst, og dette er et empirisk spørsmål. Empirisk forskning på området gir imidlertid ikke entydige resultater, og virkninger på arbeidstilbudet av ulike skatteendringer er derfor ofte usikre. Norske data indikerer likevel at samlet arbeidstilbud på kort sikt kan være relativt lite påvirket av endringer i skattesatsen på arbeid. Lavinntektsgrupper ser likevel ut til å ha et noe mer følsomt arbeidstilbud enn høyinntektsgrupper. Det samme gjelder (gifte) kvinner sammenlignet med menn.
Departementet legger derfor normalt ikke inn arbeidstilbudsvirkninger i anslagene for hvordan skatteendringer påvirker skatteinntektene i budsjettåret. Skattegrunnlagene justeres imidlertid løpende i lys av ny informasjon om den økonomiske utviklingen. I den grad det gjør seg gjeldende dynamiske effekter som en i utgangspunktet ikke har greid å anslå riktig, vil de fanges opp ettersom de kommer til syne i den faktiske utviklingen i skattegrunnlagene. De vil da også bli ivaretatt i arbeidet med de løpende skatteanslagene.
Som ledd i arbeidet med å forbedre anslag og beregninger følger departementet løpende med på arbeidstilbudsforskningen, og resultater fra denne vil inngå i informasjonsgrunnlaget for departementets løpende vurderinger av budsjetteffekter. En ev. innarbeiding av arbeidstilbudseffekter i anslagene vil imidlertid normalt også kreve en simultan behandling av forslag på inntekts- og utgiftssiden av budsjettet (som påvirker endringer i samlet realinntekt), i tillegg til gode anslag for partielle skatteendringer på arbeidstilbudet. En fullt ut konsistent behandling av hvordan skatteendringer påvirker arbeidstilbudet, er derfor svært krevende.