Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:298 (2006-2007)
Innlevert: 05.12.2006
Sendt: 05.12.2006
Besvart: 11.12.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): I Kommunal Rapport nr. 39 for 2006, vises det til at en del sosialkontorer i Oslo og Akershus kutter forsørgerbidraget til foreldrene, når barna får stipend eller deltidsjobb. Andre lar barna beholde alle inntekter, uten å straffe foreldrene. Alle begrunner sin praksis i samme lov. Mye kan tyde på at gjeldende rundskriv ikke er klart nok, når sosialkontorene tolker det så vidt forskjellig.
Vil statsråden sørge for en klargjøring av dagens regelverk slik at man oppnår lik praksis uavhengig av bosted?

Begrunnelse

Studenter ved Høyskolen i Oslo har avslørt høyst ulik lovtolkning og praksis ved ni sosialkontor i Oslo og Akershus. Også sosialkontorene i Oslo har helt forskjellig praksis. Men alle begrunner sin praksis i sosialtjenesteloven og i rundskrivet som skal hjelpe dem og tolke den.
Fire av de ni undersøkte sosialkontorene regner altså med barns utdanningsstipend, når de utmåler forsørgertillegg til foreldrene. Ett av kontorene trekker fra både utdanningsstipend og barns arbeidsinntekter. Seks kontorer lar barna tjene så mye de klarer, uten å redusere støtten til foreldrene. To reduserer støtten i noen tilfeller, hvis barna har store inntekter. Alle hevder at de foretar en individuell vurdering, slik loven pålegger dem. Undersøkelsen peker også på at de "gjerrige" sosialkontorene legger vekt på at alle muligheter skal være prøvd før sosialhjelp, og at barna må lære seg å bli selvhjulpne. De "rause" sosialkontorene er mer opptatt av at de unge skal merke at det lønner seg å ta utdanning og arbeid.
Studentene har også intervjuet én sosionom fra hvert av de undersøkte kontorene. Bortsett fra en, kan ingen av dem huske å ha diskutert kontorets praksis med andre ansatte.
Undersøkelsen viser også at fire kommuner trekker utdanningsstipend fra på sosialhjelpen. Tre kommuner trekker også fra barns skattefrie inntekter. Dette fikk, ifølge artikkelen i Kommunal Rapport, barneombud Reidar Hjermann til å skrive brev til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Ut fra opplysninger jeg har blitt gjort kjent med, ba barneombudet statsråden om å gripe inn for å få slutt på en praksis som diskriminerer fattige barn.
Statssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) uttaler følgende til Kommunal Rapport nr. 39 i år: "Rundskrivet slår fast at barns jobb og stipend ikke skal gå til forsørgelse av foreldrene. Barna skal ikke dekke foreldrenes livsopphold. Det ungdommen får til skolegang, skal gå til skolegang."
Men med tanke på at så mange sosialkontor tolker regelverket så vidt forskjellig er det vel mye som kan tyde på at rundskrivet fra departementet er så vagt formulert at det kan tolkes begge veier. Det vil være viktig at kommunene blir gitt nye instrukser, slik at man kan sikre en lik praksis uavhengig av bosted.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er et nedre økonomisk sikkerhetsnett, og en subsidiær ytelse for den enkelte. Det følger av loven at alle inntekter og inntektsmuligheter skal være utnyttet fullt ut, og det kan legges til grunn at midlene brukes til livsopphold ved vurdering av behovet for og beregning av stønaden. Dette innebærer at sosialtjenesten kan avslå å gi økonomisk stønad til dekning av barns underhold i tilfeller hvor barn har egne midler.

Det forutsettes at kommunene foretar en konkret rimelighetsvurdering av hvorvidt barns egne midler skal trekkes inn ved vurdering av behovet for stønad og ved utmåling av stønaden. Aktuelle vurderingsmomenter er blant annet barnets alder, hvor mye midler det dreier seg om og hvor midlene kommer fra. I rundskriv I-34/2001 har departementet gitt som et eksempel at det kan være urimelig å kreve at penger som barn har tjent ved eget arbeid ved siden av skolegang skal gå til underhold. Sosialtjenesten må også foreta en konkret vurdering av søkerens utgifter, herunder utgifter til livsopphold til barn som vedkommende har et forsørgeransvar for.

I samsvar med sosialhjelpens subsidiære karakter er det som utgangspunkt rimelig å kreve at elever utnytter muligheten for lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning før sosialtjenesten vurderer å yte stønad.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2007 å innføre en todelt ordning der fylkeskommunen får ansvar for at elevene i videregående opplæring får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg skal elevene få et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen. Stipendet skal være med på å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Da stipendet er ment å dekke de særlige utgiftene elevene har i forbindelse med skolegangen, bør stipendet ikke medregnes som inntekt ved beregning av stønad til livsopphold. Departementet vil presisere dette i rundskriv til kommunene.

Dersom stipend medregnes som inntekt ved vurdering av familiens stønadsbehov, må sosialtjenesten også ta hensyn til de utgifter som stipendet er ment å dekke.

Sosialtjenesten kan under ingen omstendigheter avslå å gi stønad under henvisning til at barn har tilstrekkelige midler til å dekke foreldrenes livsopphold.

På oppdrag fra departementet gjennomførte Sosial- og helsedirektoratet i 2005 en kartlegging gjennom fylkesmannsembetene av kommunenes praksis for utmåling av økonomisk stønad til familier der barna i familien har egne midler. Kartleggingen viste at kommunenes praksis vedrørende håndtering av barns arbeidsinntekt og stipend varierer. Departementet vil i rundskriv til kommunene gi en presisering av gjeldende retningslinjer på dette området.