Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:301 (2006-2007)
Innlevert: 05.12.2006
Sendt: 06.12.2006
Besvart: 13.12.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): På hvilket grunnlag kan statsråden hevde at det er "tusener av eksempler" på at folk med innvilget visum til Norge har brutt reglene ved ikke å reise tilbake etter utløp, og hva vil statsråden gjøre for å få bedre kontroll og dermed unngå en for restriktiv visumpraksis?

Begrunnelse

Jeg viser til Stortingets debatt den 4. desember 2006, sak nr. 6 om kjærestevisum, der statsråden i en replikkveksling med meg sa følgende:

"Det som er et problem for oss, er at utlendingsforvaltningen jo har tusener av eksempler der folk har garantert at de skal respektere visumreglene - men så har man altså tusener av eksempler der de samme personene ikke har fulgt det de selv har sagt."

I et brev fra statsråden til Høyres stortingsgruppe av 27. november 2006 går det fram at statistikkgrunnlaget på dette feltet er svært dårlig, nesten ikke-eksisterende, noe statsråden også beklager. På direkte spørsmål om hvor mange som ikke reiser ut etter endt visumtid, svarer statsråden blant annet:

"Slik Schengen-samarbeidet fungerer, er det ikke mulig å si med sikkerhet hvor mange personer som oversitter visumperioden. Man har ikke et felles register over visumsøkere til bruk for eksempel i utreisekontrollen. Dette medfører at det ikke er mulig å utarbeide statistisk materiale som sier noe om hvor mange som returnerer etter endt visumopphold i Norge eller de øvrige medlemslandene."

Det er derfor noe uklart hva som er grunnlaget for påstanden om "tusener".
En enkel form for kontroll kunne en tenke seg var at visuminnhaver og/eller navngitt vertskap kunne forplikte seg til å melde fra til lokal eller sentral myndighet når utreise ble foretatt, og en kunne få et bilde av hvor mange som deretter gjenstår, ev. etter en enkel purring for å fange opp de som bare glemmer å varsle.
Venstre er opptatt av å begrense antallet av visumavslag som rammer ærlige mennesker med legitime ønsker om å besøke slekt og venner i Norge, og synes det er beklagelig at mange får avslag av generelle "innvandringspolitiske" grunner eller på grunnlag av antagelser om misbruk av en ordning som myndighetene ikke synes å gjøre det minste forsøk på å kontrollere. En viss forpliktelse av vertskapet vil etter vårt syn kunne bidra til en bedre kontroll og en mer reell individuell behandling av søker og vert.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Først vil jeg si at "tusener av eksempler " var et uttrykk jeg brukte for å understreke at utlendingsmyndighetene har erfaring med at mange personer ikke returnerer ved visumets utløp. Dette vet vi fordi det kommer en del søknader om forlengelse av visumet, søknader om oppholds- eller arbeidstillatelse fra personer som har kommet på visum, eller søknader om asyl. Dette indikerer at disse personene har en oppholdshensikt fremfor en besøkshensikt. Slike erfaringer bidrar til at ambassadenes og utlendingsmyndighetenes visumpraksis av noen kan oppfattes som streng.

Som kjent er Schengen-landene et felles visumområde der ett visum gir mulighet til å bevege seg fritt i alle Schengen-landene. Det betyr også at en besøkende kan reise inn i og ut av Schengen-området, over ulike grensesteder. Når kontrollen på indre grenser er fjernet, er det desto viktigere at kontrollen med hvem som reiser inn i Schengen-området er god. Derfor er reglene for kontroll av de felles ytre grenser et bærende prinsipp i Schengen-samarbeidet.

Det kommende felles visumregisteret VIS vil inneholde opplysninger om visumsøknader, innvilgede visa, visaenes varighet osv. Med registeret vil det bli mulig å kontrollere at en person forlater Schengen-området ved visumets utløp. Jeg ser frem til at vi får bedre innsikt i den slags informasjon. Med VIS vil vi få bedre kunnskap, og det kan på sikt bidra til at vi kan innvilge visum til flere.

Det foretas for tiden ikke noen sentral registrering av slike inn- og utreiser over Schengen-yttergrensen, og det kan derfor ikke med statistisk sikkerhet sies hvor mange som oversitter visumperioden. Dette betyr imidlertid ikke at vi ikke har kunnskap. Men med utgangspunkt i de som tas for ulovlig opphold i et europeisk land, vet vi at en relativt høy andel opprinnelig har kommet på et legalt vis. Problemet med visumavhopp finner vi eksempelvis igjen i asylsaker. Derfor har også Dublin-reglene om hvilket EU-land, Norge, Island eller Sveits som har plikt til å behandle en asylsøknad, bestemmelser som gjør det til en hovedregel at det landet som har innvilget visum har plikt til å behandle vedkommendes asylsøknad. Over tid har vi anslått at Norge har kunnet returnere anslagsvis 20-30 pst. av asylsøkerne i Norge til et annet Dublin-land. Vi overtar også ansvaret for en del saker fra andre Dublin-land. Mange av disse vil nok i sin tid ha kommet til Europa på et lovlig visum. Eksempelvis kan jeg nevne at Norge for noen år siden fikk en relativt stor gruppe mongolske asylsøkere. Det kom etter hvert for en dag at de hadde fått Schengen-visum med henblikk å reise inn i Norge, ved et annet Schengen-lands konsulære representasjon. Tsjetsjenere med gresk Schengen-visum er et annet slikt eksempel.

I forbindelse med min reise til Pakistan i høst, var ett av oppfølgingspunktene å gjennomgå visumpraksis i forhold til Pakistan for å se om Norge har strengere praksis enn andre land. Utlendingsdirektoratet har i høst igangsatt et FoU-oppdrag om visumpraksis for pakistanere og tyrkere. Formålet med prosjektet er å beskrive norsk praksis mht. behandling av besøksvisum der formålet er å besøke familie. Norsk praksis vil bli sammenlignet med Sverige, Danmark, Belgia og Nederland. Prosjektet forventes fullført innen utløpet av februar 2007.

Som representanten Skei Grande er jeg opptatt av at vi skal ha en visumpolitikk som ikke gir urimelige utslag. Vi må imidlertid erkjenne at et Schengen-visum er et attraktivt gode som også kan misbrukes. På det illegale markedet omsettes slike visa for store beløp. Det er viktig å få et bedre statistikkgrunnlag for å kunne målrette tiltak mot misbruk. Dette vil på den annen side også gjøre det enklere å føre en mer liberal visumpraksis for grupper der statistikk vil synliggjøre at avhoppsfrekvensen er lavere enn antatt.