Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:322 (2006-2007)
Innlevert: 08.12.2006
Sendt: 08.12.2006
Besvart: 15.12.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Personer med overvekt over 40 BMI (Body Mass Index), eller over 35 BMI med fare for å utvikle sykdommer har rett til helsehjelp. Mange har fått tilbud om opphold på opptreningssenter, hvor målet er varig livsstilsendring.
Hva mener statsråden om at disse behandlingstilbudene kun styres av kortsiktige økonomiske hensyn, og at de som påbegynner behandlingen ikke får vite om, og når oppfølgingen vil skje?

Begrunnelse

Stor overvekt er helseskadelig og kan føre til blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer og belastningsskader. Mange overvektige, også yngre, har fått disse sykdommene, og det er viktig at Helseforetakene tar denne pasientgruppen på alvor. Tilbudene om helsehjelp varierer til denne gruppen, og er i liten grad tilpasset pasientens behov. Oppfølgingen blir tilfeldig, og mange vet ikke hvilken oppfølging de vil få. Alle kan gå ned i vekt, men problemet er å holde en stabil vekt over tid. Opphold på opptreningsinstitusjoner kan for de fleste gi en god start, men 4 ukers opphold vil ikke føre til varig resultat for de fleste. Det er stor motivasjon blant de som deltar, og opptreningsinstitusjoner har utarbeidet gode trenings- og kostveiledningsprogram, men livsstilsendring tar tid. Dette skal være opplegg som skal følge personene gjennom 5 år, med oppfølgingsopphold på opptreningsinstitusjonen. I dag ser vi dessverre at de som deltar må vente nærmere 1 år på oppfølgingsopphold, selv om de selv mener at et opphold etter 2-3 måneder ville være det mest gunstige. Mange klarer ikke å holde motivasjonen oppe når ventetiden blir for lang, og faller tilbake til gammel livsstil igjen. Opptreningsinstitusjonene har ikke langsiktige avtaler med Helseforetakene, og har derfor liten mulighet til å planlegge langsiktig. Det er viktig å få på plass forutsigbarhet i disse behandlingsoppleggene, ikke minst av hensyn til de som fulle av motivasjon starter et tungt løp for å bedre helsen, men som ikke får nødvendig oppfølging. Hvis slike behandlingsopplegg skal lykkes må det være den enkeltes behov som styrer hvordan oppfølgingen skal være. Det hadde vært ønskelig at statsråden sørget for at de som har startet oppleggene med livsstilsendring som mål, raskt får vite når de får oppfølgingsopphold, da mange i dag går og venter i det uvisse.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Forekomsten av overvekt og fedme er økende i Norge, både blant barn, unge og voksne, og er risikofaktorer for en rekke sykdommer og plager. Dette er en stor utfordring. Det er derfor satt i gang en rekke tiltak.

Det viktigste er det forebyggende arbeidet for å begrense og motvirke utviklingen innen overvekt og fedme. Jeg vil her vise til "Handlingsplanen for fysisk aktivitet - Sammen for fysisk aktivitet" og utarbeidelse av en handlingsplan for bedre kosthold.

Alvorlig overvektige pasienters rett til vurdering og behandling ivaretas gjennom pasientrettighetsloven. En medisinskfaglig vurdering av den enkelte pasient skal ligge til grunn for om, når og hvilken type behandling som skal tilbys.

I styringssignalene til de regionale helseforetakene de senere år er de regionale helseforetakene pålagt å utvikle behandlingstilbud til personer med sykelig overvekt. Det er nå etablert regionale sentre for fedmebehandling i hver helseregion. Disse er tverrfaglig bemannet og tilbyr flere behandlingsformer. For de fleste vil det være aktuelt med tiltak som bidrar til livsstilsendring. For enkelte vil det kunne være aktuelt med kirurgisk behandling.

Livsstilsendrende tilbud kan gis poliklinisk eller ved egne kurssentre. De regionale helseforetakene har valgt ulike modeller. Enkelte regionale helseforetak har inngått avtale med Ebeltoft i Danmark som en prøveordning. Andre helseforetak har inngått avtale med private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner.

Ved at de regionale helseforetakene nå har bestilleransvar og finansieringsansvar for tjenester som ytes i opptreningsinstitusjoner, vil de regionale helseforetakene gjennom avtaler sikre relevante tilbud til ulike pasientgrupper, herunder personer med alvorlig overvekt. Tilbudet i private opptreningsinstitusjoner og rehabiliteringsinstitusjoner kan ses i forhold til og tilpasses det øvrige tilbudet i regionen. Det forutsettes at det må ligge en faglig vurdering til grunn for hvor lange opphold som skal tilbys og når den enkelte skal tilbys oppfølgingsopphold.

Det er de regionale helseforetakene som sammen med de aktuelle institusjonene må vurdere for hvor lang tid en avtale skal gjelde. Det antas at de regionale helseforetakene i forbindelse med avtaleinngåelse vurderer avtalenes lengde, og at det i alle fall for en del institusjoners vedkommende er aktuelt med avtaler som gjelder for flere år.