Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til statsministeren

Dokument nr. 15:341 (2006-2007)
Innlevert: 12.12.2006
Sendt: 13.12.2006
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 22.12.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Deler statsministeren Venstres og Norsk forbund for utviklingshemmedes bekymring for sorteringssamfunnet, og er statsministeren enig i at statsråd Bekkemellems uttalelser kan ha skapt forvirring om hva som er Regjeringens holdning til dette spørsmålet?

Begrunnelse

Norsk forbund for utviklingshemmede har mottatt svært sterke reaksjoner på barne- og familieministerens uttalelser. Reaksjonene er kommet fra både personer som er utviklingshemmet og deres familiemedlemmer og venner. NFU, som med sine 7 500 medlemmer er Norges største interesseorganisasjon for utviklingshemmede, er sjokkert over uttalelsene. "Mange av våre utviklingshemmede medlemmer har oppfattet Bekkemellems budskap som at de ikke burde vært født. Foreldre til utviklingshemmede barn føler seg dolket i ryggen av sin egen barneminister", sier NFUs forbundsleder Helene Holand.
Nedenfor er familie- og likestillingsminister utskrift fra Karita Bekkemellems uttalelser i programmet Ærlig talt på Kanal 24.
Statsråden ble gitt følgende problemstilling.

"Dette er en familie der kona er 42 år og mannen 47 år. De har to små barn da hun igjen blir gravid. Undersøkelser viser at fosteret mangler et kromosom, og at barnet vil bli født med Downs syndrom. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle?"

Da svarte familie- og likestillingsminister Karita Bekkemellem:

"Dette er kanskje det verste dilemmaet man kan komme i. Vi som har fått barn vet at nettopp det er den største gaven man kan få, og å det å velge bort et barn er noe som ligger veldig tungt inne. Samtidig vet vi at å få et barn i godt voksen alder kan være veldig vanskelig. Og belastningen med å få et barn som er alvorlig sykt, er det mange som ikke vil takle på en like god måte. Det handler ikke om at funksjonshemmede barn ikke er like mye verd. Det kan være det riktige å si at jeg ville født det barnet, men jeg ønsker å være ærlig, og i min situasjon i dag ville jeg valgt å ta abort."

Venstre og Norsk forbund for utviklingshemmede er sterkt bekymret for at vi skal få et sorteringssamfunn hvor vi legger til rette for at samfunnet kan velge vekk foster med kromosomfeil. Statistikk viser at stadig vekk flere velger å abortere foster med kromosomfeil. Venstre mener at barne- og familieministeren med sine uttalelser har skapt forvirring om hva som er Regjeringens holdning til dette spørsmålet. Vi ber derfor statsministeren avklare om det er slik at det er Regjeringens holdning at man vil anbefale gravide som gjennom fostervannsdiagnostikk eller på annen måte får påvist at deres foster har kromosomfeil, bør ta abort slik familie- og likestillingsministeren gir uttrykk for i sitt intervju med Kanal 24.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Spørsmålet ble overført fra statsministeren.
Jeg vil understreke at Regjeringen ikke har den holdning at man bør anbefale gravide som får påvist at deres foster har kromosomfeil, å ta abort. Dette er et valg den enkelte selv må ta.
Det hevdes i brevet at mange utviklingshemmede har oppfattet Bekkemellems budskap negativt. Det beklager jeg. Bekkemellem beskrev dette som et av de verste dilemmaene et menneske kunne komme i og viste også til den verdien det er å ha et samfunn som rommer et mangfold av mennesker.
Regjeringen ønsker et mangfoldig samfunn og har som overordnet mål at samfunnet tilrettelegges for alle, også mennesker med funksjonshemninger.
I situasjoner hvor undersøkelser viser at fosteret mangler et kromosom, og at barnet vil bli født med Downs syndrom, skal kvinnen tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd slik at hun selv kan treffe et valg.
Innen utgangen av tolvte svangerskapsuke treffer kvinnen selv den endelige beslutning om svangerskapet skal avbrytes.
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt at den vil videreføre tolvukersgrensen for selvbestemt abort.
Svangerskapsavbrudd etter tolvte svangerskapsuke kan bare skje etter vedtak i abortnemnd, jf. abortloven § 2 tredje ledd som oppstiller følgende fem alternative vilkår for abort:
a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 192-196 og § 199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt ovenfor under bokstavene a, b og c, skal det tas hensyn til kvinnens samlede situasjon, herunder hennes muligheter til å ta tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
Kravene til grunn for innvilgelse skal øke med svangerskapets lengde. Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungveiende grunner for det. Er det grunn til å tro at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.