Svar
Kristin Halvorsen: Departementets anslag på mellom 3,8 mrd. kr og 6 mrd. kr i provenytap av å innføre skattefritak for månedskort til kollektivtransport betalt av arbeidsgiver, ble utarbeidet i forbindelse med svar på spørsmål nr. 20, fra finanskomiteen/Venstres fraksjon, av 16. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. vedlegg. I svaret til Venstre redegjøres det nærmere for hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for provenyanslaget. Jeg vil imidlertid understreke, som også påpekt i svaret til Venstre, at dette anslaget er svært usikkert bl.a. fordi det er umulig å vite hvor mange som vil gå over til å benytte kollektivtransport ved arbeidsreiser som følge av et eventuelt skattefritak. Dette var også årsaken til at departementet valgte å oppgi provenytapet som et relativt stort intervall.
Et ev. skattefritak for månedskort til kollektivtransport betalt av arbeidsgiver, vil som nevnt innebære at flere vil velge å benytte kollektivtransport i forbindelse med arbeidsreiser. Det er slik sett også rimelig å anta at kollektivselskapenes inntjening vil øke.
Jeg gjør oppmerksom på at støtte til kollektivtrafikk via skattefradrag bare vil komme lønnstakere til gode, mens studenter, eller pensjonister og andre trygdede vil holdes utenfor.
Vedlegg til svar:
Svar på spørsmål nr. 20, fra finanskomiteen/Venstres fraksjon, av 16.5.2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2006:
"Hva er provenyvirkningene av å innføre skattefritak på månedskort til kollektivtransport betalt av arbeidsgiver?
Svar:
I gjeldende skattesystem kompenseres det for reiseutgifter mellom hjem og arbeid. Ugifter ifm. korte arbeidsreiser antas å være dekket av minstefradraget. Ved lengre arbeidsreiser gis det i tillegg et særskilt inntektsfradrag i alminnelig inntekt.
Provenytapet ved et skattefritak på månedskort betalt av arbeidsgiver vil bli betydelig, noe som ikke minst skyldes at den årlige utgiften til månedskort kan bli relativt stor. Månedskort i sentrale strøk på i størrelsesorden 1000 kroner pr. mnd., eller 12 000 kroner i året, er ikke uvanlig. Eksempelvis koster månedskort med Oslo Sporveier i underkant av 8000 kroner pr. år, mens et årskort på NSB for strekningen Oslo-Drammen koster i overkant av 15 000 kroner pr. år.
Verdien for den enkelte av en slik skattesubsidiering vil være lavest for dem med lav inntekt (7,8 pst. for dem med mindre enn 67 200 kroner i inntekt) og høyest for dem med høy inntekt (47,8 pst. for dem som betaler trinn 2 i toppskatt). I tillegg slipper arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift. Et skattefritak på en årlig utgift på 12 000 kroner, vil redusere statens inntekter med om lag 6900 kroner, inkl. arbeidsgiveravgift, i de tilfellene skattyteren er i toppskatteposisjon (trinn 1).
I den nasjonale reisevaneundersøkelsen for 2001 gis det en oversikt over transportmiddelbruken ved arbeidsreiser. Ifølge denne undersøkelsen utgjorde reiser som bilfører 63 pst. av alle arbeidsreiser som befolkningen gjennomførte, mens 12 pst. av arbeidsreisene var med kollektivtransport, jf. tabell 1.
Tabell 1 Transportmiddelbruk ved arbeidsreiser. 2001. Pst.
Andel arbeidsreiser etter transportmiddel.
Prosent
Til fots
11
Sykkel
6
Mc/moped
1
Bilfører
63
Bilpassasjer
7
Kollektivt
12
Kilde: TØI-rapport 588/2002.
Ifølge reisevaneundersøkelsen har en stor andel av befolkningen begrenset tilgang til kollektivtransport. Tabell 2 viser andelen av befolkningen fordelt etter tilgang på kollektivtransport, hvor tilgangen er gradert fra svært god til svært dårlig. Hele 58 pst. av befolkningen har enten middels god eller dårlig tilgang til kollektivtransport.
Tabell 2 Tilgang til kollektivtransport ved boligen. 2001
Svært god
19 pst.
God
23 pst.
Middels god
20 pst.
Dårlig
25 pst.
Svært dårlig
13 pst.
Kilde: TØI rapport 588/2002
Tabell 2 kan indikere at kollektivtransport mellom hjem og arbeid for mange ikke er noe reelt alternativ til bil. Et skattefritak vil i så fall innebære en betydelig forskjellsbehandling mellom dem som har tilgang til kollektivtransport og dem som ikke har det.
Provenytapet av et ev. skattefritak for utgifter til kollektivtransport ifm. arbeidsreiser vil bl.a. avhenge av antallet arbeidstakere som i dag benytter seg av kollektivtransport til arbeidsreiser, og av hvor mange som vil gå over til å benytte kollektivtransport som følge av et skattefritak. Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at 20 - 40 pst., eller 400 000 - 800 000 flere vil benytte seg av kollektivtransport ved et ev. skattefritak, at alle som i dag benytter kollektivtransport innretter seg slik at de får utnyttet skattefritaket, og at den årlige kostnaden for månedskort er 12 000 kroner, vil det isolerte provenytapet kunne bli på i størrelsesorden 3,3 – 5,5 mrd. kroner.
Når et relativt stort antall personer antas å gå over fra å bruke bil til kollektivtransport, vil dette netto redusere statens inntekter fra drivstoffavgiftene. Dersom en hensyntar dette i provenyberegningene, vil provenytapet kunne bli i størrelsesorden 3,8 – 6 mrd. kroner.”